Sitat av
Erik Strand
Det er en påstand i Slashdots første innlegg her i tråden som sier det meste om seriøsiteten: "Rapporten har ingen kjeldehenvisninger, (...)".
Ja vel? La meg gi følgende eksempler på kildetilhenvisninger i rapporten, med sidetall i parentes:
- Telefonsamtale med journalist i Drammens Tidende, tatt opp på tape (s. 6)
- Saksøktes tilsvar til redaktørens stevning (s. 9)
- Artikkelen "No skulle Kåre ha levd" i Sunnmørsposten 17.07.01 (s. 11)
- Telefonsamtale med byrettsjustitiarius Karlsrud, tatt opp på tape (s. 15)
- Lagmannsrettens kjennelse (s. 25)
Ingen av dei kjeldene eg har sjekka er spesielt interessante, og underbygger heller ikkje det som er framlagt i rapporten. Tvert imot teiknar t.d. lagmannsrettskjennelsen eit bilete som går i diamentralt motsett retning av det Hiåsen prøver å teikne.
Sitat av
Erik Strand
I tillegg finner vi følgende kilde (s. 130 flg): Diverse innlegg på Talerstolen, som den gang var Venstres debattforum på internett. Her presterte flere tillitsvalgte på ulikt nivå i partiet Venstre å fremsette usanne påstander om Bygdepost-saken, påstander om psykiske problemer mv. Vi har sørget for å ta utskrift av disse innleggene. Man kan lese mere om de ulike påstandene som ble satt frem utover i 2004, på
www.fampo.info/v.html.
Fleiper du med oss? For det første er det stortsett Hiåsen sine eigne skriverier, og tilsvara (t.dx
dette) er svært saklege. Det er Hiåsen som kjem med løgner og pissprat i svara sine. Ikkje nokon andre.
Sitat av
Erik Strand
Blant annet presterte Venstres daværende organisasjonssjef Runolv Stegane å gi følgende oppsummering av Bygdepost-saken:
Og les vi dommen frå lagmannsretten så er det åpenbart at skildringa has stemmer. Ho nekta å kommunisere med sitt eige styre gjennom andre enn Hiåsen. Ein redaktør har ei plikt til å samarbeide med styret. Ikkje vere einige, men i det minste snakke med dei. Det gjeld forsåvidt alle arbeidstakarar. Om eg nektar å snakke direkte med sjefen min får eg sparken.
Les vi partsinnlegget til Hiåsen så ser vi at han kjem med mange underlege påstandar, som underbygger det faktum at han har hatt litt for stor påvirkningskraft på redaktøren.
Sitat av
Erik Strand
"I denne saken fremstår det som åpenbart at Mjøseng er blitt påvirket av Dag Hiåsen og/eller FAMPO i den grad at det kan reises berettiget mistanke om ikke denne påvirkning har hatt innvirkning på hennes redaksjonelle linje og dermed på hennes uavhengighet."
Lagmannsretten gir ingen begrunnelse for at redaktøren er blitt påvirket, annet enn at det er "åpenbart". Hvordan har så påvirkningen kommet til syne? Jo, lagmannsretten viser til redaktørens redaksjonelle linje.
Med respekt å melde er det himmellysande åpenbart om ein les dommen.
-Hiåsen kjem med eit 28 siders partsinnlegg.
-Redaktøren nekter å kommunisere direkte med styret, men går gjennom Hiåsen.
-Redaktøren insisterer på å ha Hiåsen som prosessfullmektig, trass i at vedkommande ikkje er utdanna jurist.
Så beklager, men det er faktisk åpenbart, og redaktøren besegla eigen skjebne ved å nytte Hiåsen som prosessfullmektig. Så for alle utanom FAMPO som gidd lese dommen så er det
himmelropande åpenbart at retten har fullstendig rett i sine vurderinger. Om du ikkje greier å innsjå det så er det beklageligvis ditt problem, og vanskeleg for oss å gjere noko med.
Hadde redaktøren hatt ein oppegåande advokat, som kunne elementær juss, så hadde Bygdeposten
tapt saka mest truleg. Men fordi ho valde Hiåsen som prosessfullmektig understreka ho nettopp det at ho ikkje var fri og uavhengig, men lot seg påverke.
Sitat av
Erik Strand
Mens Hiåsens rapport inneholder en rekke kildetilhenvisninger, kan jeg ikke se at lagmannsretten (under "lagmannsretten bemerker" har en eneste tilhenvisning til noen av de aktuelle artiklene, lederartiklene og leserinnleggene som stod på trykk i Bygdeposten.
I ei sivil sak bryr lagmannsretten seg om det partane presenterer. Så lenge ingen av partane har presentert noko slikt, så skal normalt ikkje retten dra det inn, så det er ein litt underleg kritikk å komme med. Om retten gjorde si eiga etterforskning ville vi hatt ein mogeleg rettsskandale.
Sitat av
Erik Strand
Et interessant spørsmål er hvordan man kan bedømme om en redaktørs redaksjonelle linje er blitt påvirket, uten å drøfte noe av det publiserte.
Det gjer forsåvidt ikkje retten heller. Dei konkluderer med at det som er framlagt (og hovedsakleg dei 28 sidene frå Dag Hiåsen!) tyder på at redaktøren ikkje har redaksjonell uavhengigheit lenger. Merk her at motparten kjem med ei setning som motsvar! Dei gidd ikkje sparke nokon som greier å ta krokfot på seg sjølv.
Det heile er oppsummert usedvanleg grundig
her, og Hiåsen sitt svar er stor humor.
Sist endret av vidarlo; 2. juli 2015 kl. 12:37.