Det er forsåvidt ofte en uvane, og fungerer på linje med "jeg føler litt at, kanskje, liksom, jeg vet ikke altså men...". Det er en måte å gjøre seg selv mindre påståelig på. Av og til er det jo et poeng å dempe påstanden sin, men når det blir en uvane så oppfattes man bare irriterende uklar.

Akkurat dette spesifikke uttrykket betyr vel noe i retning av at "det var noe a la dette jeg ville si, jeg ville egentlig ikke formulert det akkurat sånn, men jeg kommer ikke på noen bedre måte å si det på". Så da serverer man den litt plumpe formuleringen man har, og unnskylder den med at den nærmest var som en kladd som ikke var ment å fremføres.

Jeg synes den utstrakte bruken av slike dempende uttrykk gjør språket dårligere (selv om jeg sikkert går i fella selv). Man burde tilstrebe å si klarest mulig hva man mener og tenker, med mindre man faktisk er usikker på hva man mener og tenker. Det gjør budskapet utydelig, og virker litt unnvikende. Selv om det i og for seg virker lite autoritært å snakke sånn, så kan det gjøre folk usikre. Det er jo generelt greit å vite hvor folk faktisk står når man samhandler med dem.