I utgangspunktet har de liten betydning, ja. Spesielt i statistiske sammenhenger. La oss anta at du har opplevd å bli slått ned på Karl Johan. Er det vanlig å bli slått ned på gata i Oslo? Vel, vanlig i forhold til hva da? Her må vi se på tallene og din historie sier oss lite. Det vi derimot kan fastslå er at det har skjedd minst én gang, i alle fall under forutsetning av at du ikke bare kødder. Det er imidlertid ikke det samme spørsmålet som er besvart. Ser du forskjellen? Det ene er et kvantitativt spørsmål, det andre kvalitativt.

Enda mer interessant blir det når selve observasjonen kan betviles. At du får deg en i fjeset og deiser i asfalten kan liksom ikke forveksles med noe annet. Sier du at du har blitt slått ned, så er jeg inklinert til å tro at det har skjedd - det er plausibelt og dersom du gjengir hva du mener at du så har ikke blåveisen din forferdelig mange andre forklaringer. Men hva om du sier at du har sett Nøkken? Her er det andre forklaringer som kan være aktuelle, så som at du bare så noe drivved i elva en mørk høstkveld, eller hallusinerte noe eller en av de tusen andre mulighetene. Sier du at du har sett aliens, troll og huldrer, så er jeg i utgangspunktet ikke inklinert til å tro at det faktisk har skjedd. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis tror du lyver, men at jeg tror hjernen din har spilt deg et puss. Igjen, ser du forskjellen?

Det største aberet med anekdoter er i grunn at de ikke kan ettergås ved behov. Har du funnet skjellettet av et snodig dyr, så kan jeg se på det selv og gjøre uavhengige undersøkelser.

Anekdoter er altså ikke nødvendigvis verdiløse, men som med alt annet har de sin egen rolle og kan ikke brukes overalt. Det samme gjelder åpenbart for tall - jeg hadde vært bra arrogant og kjip om jeg nektet å tro at du hadde opplevd å bli klinka til i Oslo fordi statistikken viser at det er lite vold der sammenligna med andre hovedsteder...