Hahaha, første fleinturen min var veldig humoristisk. Vi var 4 raringer på ei hytte, 2 speedfreakere og jeg og typen. Soppen slo inn på dama til speedfreakeren først, og det tok knappe 15 min. Hun brøt ut i latter og klarte ikke å stoppe. Tårene trillet og det så ut som hun grein alt av tårer hun hadde. Det begynte å funke etter 20 min. på meg, kjente det først når jeg skulle gå ut på utedassen.. Jeg visste jo godt hvor den lå men gikk alikevel helt feil vei rundt huset. Jeg begynte å le av meg selv og lo GODT og høyt. Jeg syntes jeg hørte de andre le fra hytta, og når jeg kom inn satt nesten alle med latterkrampe.

Senere på kvelden skulle speedfreakeren lage mat til oss, pannekaker -av alle ting. Hahaha, noen ble helt sorte, noen havnet på fat med sukker på og noen fløy ut vinduet. Mannen lo og lo og sto og slo hodet i et brød som lå på kjøkkenbenken. Av alle pannekakene som ble stekt så ble kanskje en halv spist.. Med sukker og aske på, av samboeren min såklart.. Hvem ellers spiser pannekake med sukker og aske på fleinsopptur.. Til slutt bestemte vi oss alle sammen for at vi måtte ta kontrollen over latteren, og prøve å holde oss, men det var alltid noen som klarte å begynne å le; og da begynte alle liksom. Til slutt flyttet dama til speedfreakeren inn på soverommet og i ei seng da ting begynte å bli veldig sterkt for henne, og det ble mye inntrykk i stua. Hun tura som faen på soverommet mens vi andre tura videre i stua. Jeg husker jeg sto å så i vinduet på fjellene og alt var så fint og flott. Synet mitt hadde så sterke kontraster på en måte, og endene på alt jeg så "glødet" .. Når det ble mørkt taklet jeg ikke å gå ut alene, det ble litt for skummelt kan man si. Ettersom timene gikk og vi ble mer og mer forgifta av soppen så begynte ting å gli isammen, veggene "smeltet" og øynene laget masse rare halliser. Når dette begynte å gi seg og vi trodde vi begynte å bli normale igjen tok vi et bøttetrekk, og ramlet rett tilbake til den syke verden vi trodde vi kom ut av.. Når jeg skulle fyre opp neste bøtte fikk jeg det nesten ikke til. Jeg skjønte ikke hvordan bøtta fungerte, enda jeg kan røyke bøtte i søvne liksom.. Syyyykt..

Andre turen så var vi i byen og skulle prøve å gå til en kompis av typen. Vi gikk i noe som føltes ut som en evighet, men skjønte fort at vi ikke hadde noe ute blant folk å gjøre. Det var mørkt, månen var på himmelen og alt av folk var bare sorte skumle skikkelser.. Skyggene av trærne på fortauet var skumle, og alt hadde en skikkelig creepy feeling. Når vi kom hjem igjen satte jeg på musikk og turet og koste meg, mens typen plutselig bæda. "Skru av musikken!!"

Også fikk jeg han på soverommet da, til slutt, stakkars gutten.. Hehehe, han sa plutselig: "jeg skulle bare ønske jeg ikke var så nervøs"

Når han kom til seg selv igjen, så sa han at han trodde det hadde klikka for han. Han skjønte ingenting og alt var så rart og kraftig, og på toppen av dette så hadde jeg gitt han et eller annet blikk (!?) som han trodde betydde at jeg syntes han var helt "ko-ko" om dere skjønner.. Da hadde han tenkt: "ok, hun ser at jeg har klikka - nå er alt over!" og trodde han aldri skulle bli seg selv igjen. Stakkars mann! Den dag i dag sier han at han er så utrolig glad for at jeg var der akkurat da, ellers hadde det nok klikket for han på ordentlig. Det tror jeg ikke, men det er veldig godt å ture sammen med noen man stoler helt og fullt på - i tilfelle man skulle få en badtrip. For det er sikkert og visst, det er LITE som kan være så skummelt og ekkelt som en badtrip. De kommer i alle slags former og fasonger, og man kan DEFINITIVT få en badtrip av flein!

EDIT: Oh my goood, jeg trodde ikke jeg skrev så mye!