Jeg har en tante som hadde en tendens til å bli overlykkelig i kirken i harde tider. Hun ble frelst og trodde hun hadde funnet meningen med livet og det som verre er. Sikkert hyggelig det hadde det ikke vært for at hun fikk disse intense følelsene for kirken pga en mild form for schizofreni. Problemet var vel egentlig at hver gang etter et par uker i "himmelen" innså hun at alt bare var falskt og ble enormt deprimert. Det var da hun fikk diagnosen schizofreni og begynte å gå til psykolog istedenfor kirken. Hint.