Tror ikke du skal henge deg opp i det tallet. I Sveits var det foreslått 2500 sveitsiske franc i 2016 som med dagens kurs ville vært 23.000. I Norge har forslagene ligget fra 10.000 mens andre er tydelige på at om borgerlønnen skal være til å leve av uten andre supplerende ordninger må den være på minst 2G (litt over 200.000) i året. Det er mye som må kartlegges og omlegges før borgerlønn kunne blitt innført, og prøveprosjektet som skulle være i Bergen for noen år siden ble heller ikke noe av.

Dagens livsoppholdssats er ganske lav, og mange fattige har ikke rett på bostøtte eller supplerende navstøtte. Dagpenger er vanligvis bare 62% av lønn, noe som fører enda fler fra lavtlønnsyrker under fattigdomsgrensen.
Jeg vet ikke hva slags stønad du har fått på 15.450 i mnd til husleie men bostøtte pleier å ligge på bare noen hundrelapper eller par tusenlapper i måneden.
Borgerlønn blir ikke det samme som dagens støtteordninger fordi rettighetene våres vil styrkes med borgerlønn siden det blir noe alle har krav på. Dette sikrer at alle de som faller utenfor rettigheter til dagpenger og sosialstønad, alle de som ikke er avklart i løpet av tiden de har rett på arbeidsavklaringspenger, studenter, uføre, foreldre til syke barn, de som ikke får annet enn deltidsstillinger eller jobber i lavtlønnsyrker ikke havner i fattigdom. Det er ikke spesifisert i noen av de norske politiske forslagene om borgerlønn vil være en erstatning for dagens NAV-ordninger, selvom dette har vært tanken for mange som har presentert borgerlønn konseptet. Sånn mange også ser det vil dagens NAV ordninger fortsatt kunne eksistere, men bli forenklet og fungere som et supplement til borgerlønn for for eksempel uføre.

I Rødts arbeidsprogram står følgende formulering:
"Rødt vil ha forsøksordning med samfunnslønn. Dette vil på sikt kunne erstatte sosialhjelp, studielån og flere trygdeordninger. En slik samfunnslønn må som et minimum følge anbefalingene fra SIFO."

I MDGs arbeidsprogram står følgende formulering:
"De Grønne vil utrede og prøve ut ordninger med borgerlønn for å sikre et anstendig grunnlag for livsopphold for alle borgere. En slik betingelsesløs og universell grunninntekt vil kunne gi alle en større frihet og fleksibilitet til selv å velge hvordan de vil bruke tiden sin, gi motivasjon til å søke og være i jobb, og generelt bidra til økt livskvalitet, oppfinnsomhet og integritet for mange. En godt fungerende borgerlønn vil i tillegg kunne gjøre flere av dagens behovsprøvde velferds- og trygdeytelser overflødig, og slik redusere byråkrati og demotiverende saksbehandlingstid."