Dette der er så mildt at jeg kan ikke forstå at det er noe å lage styr av. Tonefallet du brukte og hvor nære du og din kompis er har mye å si, men ut ifra det du skriver er det en sånn liten episode som skjer ila. en kveld sammen med venner som alle glemmer med en gang og fører samtalen videre.

Spøk på egen bekostning tyder nesten aldri på at noen har en mindreverdighetskompleks. Hvis det er det dominerende temaet gjennom humoret til en person, så ja, da kan en tenke seg at her er det noe med selvbilde, men en gang i blant kan bare bety at han ikke tar seg så jævlig alvorlig og er selvsikker nok til å spøke om sånne ting. Fratar temaet "hudfarge" dets sakramental status.

Jeg ble selv overrasket over hvor annerledes mennesker som f.eks. har vokst opp i forskjellige miljøer kan reagere på en, for deg, helt uforståelig måte. En lærer fort å selvsensurere seg selv kontinuerlig, på flere områder. Nå snakker ikke jeg om hudfarge eller rasisme. Kanskje det bare er jeg som har ræva holdninger og er en drittsekk haha.

En skal passe på hva man sier i et moderne samfunn - "raser", ideologier, politikk, gateslang, sterke følelser og alt annet kontroversielt - spar det for kun dine nærmeste. Det er utrolig hvor forskjellig folk kan oppfatte en og samme ting.