Så, du står egentlig ved en skillevei nå? Du har vært igjennom mølla en del, ser jeg, med konfrontasjon med polis og det hele.

Nå får vi ikke vite mye om oppvekstvilkår, miljø, foreldrenes/rollemodellenes rolle, hvordan de har påvirka deg. Om du har fått noe positiv støtte og oppmuntring i livet.

At du har påført dem emosjonell skade, kan være så mangt. Kanskje de også har såra deg noen ganger, og du har underbevisst følt for å ta igjen? Bare en spekulasjon fra min side.

Kanskje mye av din indre usikkerhet ikke er uberettiget? Du må begynne med å akseptere din verdi her i livet, selv om det ikke føles sånn akkurat nå. Det er sånn jeg gir meg selv kraft. Jeg nekter å la andre fortelle meg eller innbille meg at jeg ikke har verdi, selv om jeg står uten jobb -i dag-! For det kommer en fremtid, og absolutt alle mennesker har drømmer og ambisjoner, hvor enn dypt de måtte ligge skjult.

Og disse ambisjonene er de du må begynne å nære litt. Ikke mye, men litt av og til.

Angående å søke hjelp, så har jeg fått hjelp av sosialmedisinsk poliklinikk i min by, etter jeg havnet på sykehuset etter en massiv drikkekveld. Har også hatt det som du skriver, ikke brydd meg om en bil kjørte over meg. Men i dag, så føler jeg det ikke sånn lenger. Har også kutta ut alkohol 100% etter en skade i fylla for ikke lenge siden.

Men også etter 3 års samtale med rusterapeut i smp, det har hjulpet! Når man får kunnskap om hvordan alkohol påvirker kroppen, så tar man faktisk aktive valg for å motvirke drikking. Alkohol bryter ned cellemembraner, som fører til bedøvende følelse. Men dette gjør det også i hjernen, og i alle nevrofunksjoner. Det sier seg selv at alkohol bare forsterker både positive, men også de negative sidene i livet.

Og derfor; Hvis man ikke har sterke psykososiale funksjoner, et sterkt, positivt og støttende psykososialt nettverk, god selvtillit som kommer av at man har en nyttig funksjon i samfunnet i den psykososiale funksjonen, hvor man henter ut god valuta i form av selvtillit jevnlig, så vil etter min mening alkohol bare føre til elendighet og forsterke selvmordstanker og depresjon!

Man har historier om folk som også har hatt slike funksjoner, men falt grundig på grunn av alkohol og kanskje andre rusmidler! Fordi alkoholen begynner med å gi en direkte sterkere gledesrus enn hva det sosiale kanskje har gitt, men over tid har gått over til avhengighet.


Nei, etter min mening kunne godt alkohol vært forbudt og forsvunnet fra jordens overflate uten at jeg hadde brydd meg nevneverdig. God mat, god drikke, en rolig kveld, kanskje med godt selskap, det er alt som trengs. En tur ut blant folk for å føle se en del av samfunnet. Å nære fremtidsplaner og interesser, mine er språk, dans, svømming, reiser, oppleve nye steder i livet. Mennesker og psykologi er også ekstremt interessant. Etikk og filosofi også.

Det er jo synd å lese at din nærmeste bekjente flyttet. Men det betyr jo ikke at fyren er borte for alltid. Du kan alltids ta tog eller buss og besøke! Deilig å komme seg vekk fra vante trakter av og til.


Men utover dette, så er det en annen side ved det at du antageligvis føler deg som dritt nå.

Det er at vi ikke lærer noe om dette med livet i skolen. Vi lærer ingenting om refleksjon, ingenting om rusmidlers påvirkning på psyke og kropp, ingenting om livsplanlegging og personlig utvikling. Å legge en -plan- for livet, og hvordan å nå mål.

Derfor er veldig mye overlatt til tilfeldigheter. Og derfor har du antageligvis blitt et offer for tilfeldighetenes spill.

Det er dette du nå må begynne å motvirke, og ta skjebnen i egen hånd. Begynn med å fortsette dialogen du har her i dag. Skriv tekst til deg selv i en notisbok eller på notisblokk på pc, og ta vare på all tekst du skriver. Ha en dialog med deg selv. Skumlés igjennom svarene når månedene går.

Da vil du gi deg selv selvtillit gjennom forsterkning, du finner ut hva som bor i deg selv. Dette er ekte personlig utvikling. Det trenger man ikke alkohol eller rusmidler for å få til. Faktisk, så er det sånn at ting jeg har skrevet i fylla er ting jeg helst ikke har lyst til å lese, for det er liksom ikke "meg". Selv om det kan være inspirerende og innsiktsfulle greier, så føler jeg det er basert på en falsk stimuli, og ikke meg personlig. Da vil jeg ikke la det være en del av meg.


Angående penger, har du en trygdeytelse? Har du vært i jobb i livet? Du har alltids krav på en viss trygdeytelse. Prøv å drei livet mot en stabil retning, å bo på én plass over lang tid, ha det ryddig rundt deg. Begynn å skriv ned livshistorien din, og finn ut hvorfor du er der du er. Da kan du kanskje overbevise en psykolog eller terapeut om hva som har gått galt, eller i hvert fall hjelpe dem med å forstå, og da kanskje få uføretrygd før eller senere. Da kan du slappe av litt i psyken.

Så kan du kanskje heller tenk på jobb og slike ting etter det, for jeg vet ikke om du føler deg klar for å kaste deg ut i 100% jobb i dag? Det er jo mange om beinet i dag, og det finnes ikke så mye jobber som er fysisk og ikke krever så mye kunnskap lenger. Kanskje lagerjobber og slike ting, men ikke så mye som før.