Privatliv er en menneskerett og EMK er en del av norsk lov. På det annen side er det skrevet mye om barns rettigheter, men privatliv vies der liten oppmerksomhet. Jeg kan heller ikke noe sted se at foredlrene ekplisitt forbys fra å rote i barnas saker. Har de krav på innsyn i dine saker? Har du krav på det motsatte? Jeg vet ikke, og jeg mistenker at problemstillingen i det store og hele ansees som irrelevant av de fleste.

Viderere handler det ikke bare om å ha rett, det handler også om å få rett. Her er det enda mer kinkig; lovens bokstav er én ting, men å få gjennomslag for ditt syn er noe ganske annet. I praksis kan man dessverre si det så enkelt som at du som barn ikke har noen rett til privatliv. Så lenge foreldrene dine ikke bedriver vold eller overgrep mot deg, så er det rettstradisjon for å la dem gjøre omtrent akkurat hva de vil. Og hva skal du gjøre hvis foreldrene dine krenker (reellt eller innbilt) dine rettigheter (reelle eller fiktive)? Anmelde dem? Saksøke dem? Politiet selv har ingen respekt for noens privatliv, hverken for barns eller voksnes. Rettsvesenet vil anse din klage som fullstendig uvesentlig og avvise den. Det blir deg, alene, mot verden. Du taper. Du vil ikke få gehør for ditt syn hos noen, uansett hvor rett du måtte ha. Eller, du kan jo prøve å sende et brev til barneombudet, uten at det vil hjelpe deg nevneverdig.

Det du må gjøre er å ta rettighetene dine. Ingen gir deg dem. Ingen iveratar dem, eller stiller opp for deg. Har du noe du vil skjule, så må du gjøre det umulig for foreldrene dine å snoke i det. Hvis de krever å få se det, så må du si nei. Når konsekvensene kommer, så må du ikke gi etter. Så må du selv avgjøre om de sanksjonene foreldrene dine benytter mot deg koster mer enn retten til privatliv smaker. Noen finner ut at privatliv er oppskrytt når det røyner på og vil inngå kompromisser for å få igjen priviligiene sine. Andre erklærer krig og gir seg aldri. Hva som er riktig for deg må du selv finne ut av.

Hvis du ønsker å beholde hemmelighetene dine er det bare en ting du kan gjøre, og det er å forhindre foreldrene dine fra å få tak i dem. Så enkelt, så vanskelig.