Om du ikke har en bastant mening ovenfor ting du ikke kan bevise, vil heller ikke følelser ta over "logikk og fakta".

Om en forsøker å ha en mest mulig nøytral holdning til det meste, kan du jo kanskje virke snodig eller til og med psykisk syk, men jeg for min del, helt genuint, har lite til ingen personlige meninger om saker som blir "konspiratoriske", ei heller saker som for meg ikke gir en konkret betydning.

Før i tiden, kunne jeg bli engasjert av ting som ikke egentlig gir mening, bare for å ta ett eksempel: Månelandingen.

Det eneste jeg oppnår ved å tenke om månelandingen var iscenesatt, eller om gutta i tørketrommel'en faktisk var der på besøk, er å aktivere en hel haug av følelser. Da er det ikke lenger hjernen som "tenker", det er de ulike følelsene en person får av ulike ting, som igjen iverksetter ufattelige reaksjoner i hele kroppen, langt forbi hjernen sin evne.

La oss ta Joe Rogan som "eit døme": Om du set deg i hans stol, du har frie tøylar til å snakke om det som engasjerer deg, med ein person du sjølv har klare forventningar om kva du vil snakka med om, ville du jo sjølvsagt etterkvart byrja og snakka ut ifrå følelsane i kroppen din som vart aktivert, og ikkje den logiske hjernen. Det er ein menneskeleg funksjon.

Det er det samme i ett slagsmål, det begynner med ord, for så at det eskalerer og følelsene dine blir overaktivert. Det ender med at du må få utløp for følelsene, de har rett og slett overaktivert hjernen. Hele personen sin kropp er til slutt blitt overaktivert.

Nå kan jo ikke ett slagsmål og ein konspirasjon trekkes klare paraleller mot, men om en lærer om sine egne følelser, så vil du nok forstå at det ikkje kommer av intelligensen til ein person, men heller hvilke følelser og hvilke deler av kroppen som blir aktivert.

Inlegget jeg nå har skrevet, har jeg ingen beviselige fakta til å "backe opp", men jeg utfordrer deg gjerne til å prøve å få kontakt med følelsene i kroppen din, lære deg hvilken følelse som du faktisk kjenner på. Er det redsel eller sinne ? Frykt eller interesse ? For min del ble det ett helt annet liv etter dette, da jeg kan stort sett forholde meg likegylding til ting som tydeligvis er engasjerende for "over halve befolkningen".

Kanskje noen av dere kan relatere til det jeg skriver, noen mener kanskje jeg er på båbærtur, minst! Det setter igang frykt, kanskje til og med skam. Men nå trykker jeg "Send inn svar", så håper jeg ikke for mangen tær ble tråkket på, men der igjen, dette er ett åpent diskusjonsforum på internett.

Dette er mine tanker om konspirasjoner, hverken mer, eller mindre!

Om du føler deg som en sau, så vil du også føle deg som en sau. Det er det som gir følelser så vanvittig stor makt over egen person.

Bli kjent med deg selv og hva som foregår i magen til tider, finn så ut hva følelse det er. Med nok innsikt, tid og forståelse, klarer du å overkjøre følelser sånn at du ikke føler deg som en sau lenger.