Røyka daglig i over 15 år, ikke daglig de første åra kanskje men ofte. Røyka ikke om morran utenom det siste året og holdt det før det alltid bare som kveldskos.

Slutta ganske brått pga gjentatte psykoser, prøvde å trappe ned, røyke litt i helger osv men det funka aldri som planlagt. Kjøpte jeg en tier til å ha til helgene hele måneden så forsvant den tiern på en helg, og kjøpte jeg en toer for å ha i helga lå jeg å skrapa gamle minikickere fra gulvet eller gikk desperat på jakt etter mer før helga var over. Mao klarte ikke å røyke bare iblandt eller litt.

Det var krevende psykisk de første månedene, ræva søvn og vanskelig å holde seg borte fra gamle vaner og gamle venner. Funka ikke å møte stonergjengen å sitte røykfri på besøk så måtte kutte ut alle jeg pleide å røyke med.. Fikk mye angst fordi jeg var vant til å være fjern hele tiden og måtte bli trygg på meg selv på nytt.

Etter tja rundt 2,5-3 mnd helt clean begynte jeg å kunne le av ting jeg før måtte være fjern å le av,koste meg liksom sånn som jeg trodde jeg måtte være fjern for å kunne kose meg, å innså hvor mye røyking numba og flata følelsene mine. Ikke rart jeg var deppa alle åra som stoner!
Men jeg savna å være fjern og ha noe å glede meg til hver dag. Å gå inn nye rutiner og vaner er utrolig viktig her, jeg måtte kutte ut stoner serie vanene jeg hadde hver kveld og begynte å trene og lage fancy mat istedet for å bli sittende å kjede meg og savne jointen.

Etter rundt 7-8 mnd ganske asosial og å føle seg rar pga uvant så var det akuratt som et tungt slør letta fra huet. Jeg tenkte mye klarere, bedre konsentrasjon, mye bedre hukommelse,mye bedre gjrnnomsnittshumør, litt bedre selvtillit for følte meg ikke som en stoner taper som ikke gjorde noe med livet sitt (hadde jobb osv men det var bare rutinepreget, ingenting som gikk fremover eller ga mening utenom å røyke), ikke minst kom jeg gradvis ut av mangeårig depresjon. Da var det ikke noe tvil lenger for meg at jeg skulle fortsette å ikke røyke. Planen var egentlig bare pause til huet tålte det bedre og ikke utløste psykose 1 av 3 ganger (dette kom plutselig siste året jeg røyka) men nå savner jeg ikke engang å være fjern. Rart fordi alt fete jeg har gjort i livet har vært fjern, konserter, lættis minner osv og jeg kan mimre om det og tenke det var fett men savner det ikke på den måten at jeg vil ta opp igjen røykinga. Fordelene ved å slutte knocker ut det å være fjern for meg.