Jeg hadde ikke tenkt å få barn, men så er jeg visst ikke så flink å planlegge og plutselig ble det barn likevel. Fine unger da, jeg har hatt minimalt med våkenetter og andre typer problemer, men man kan jo ikke legge skjul på at de snur oppned på livet ditt likevel.

Da jeg ble gravid første gangen satte det punktum for en 10-15 år lang fest. Hadde mange venner jeg festet med eller gikk ut og tok en pils med og det jeg husker best av den perioden er at jeg plutselig følte meg veldig ensom. Jeg skjønner jo at man ikke ringer den gravide for å spørre om å ta en pils, men altså.. telefonen ble veldig plutselig helt stille. Men ungen ble født etterhvert og jeg fikk nye venner i noen lunde samme livsituasjon, så etter en litt trang start gikk det seg til med det sosiale livet også. Jeg prøvde å ha litt kontakt med noen av partyfolka også og jeg prøvde å henge med på noe av det de gjorde, men det ble aldri stor suksess å kombinere livet som småbarnsmor og partyløve, til det var jeg for sliten. Jeg var ikke mer moden enn at jeg syntes det var skikkelig leit med alt jeg mistet da, selv om jeg fikk noe annet som var enda finere egentlig.

Baby og permisjon og sånt var en fin tid for meg mens jeg syntes barnehageårene var ganske ille. Sølete utedresser som måtte vaskes og tørkes fra den ene dagen til den neste, votter som forsvinner hele tiden, henting og bringing i barnehagen, følelsen av å aldri ha nok å gi verken hjemme eller på jobben, helger og ferier på barnevennlige steder man aldri ellers ville satt sin fot osv. Og ikke minst er det ganske slitsomt at småbarn må følges med på konstant fordi de gærningene pinadø kan finne på hva som helst i en viss periode! Men det er mye morsomt også for de er jo søte og rare og elsker deg ubetinget, og da jeg klarte å gi opp tankene om at jeg liksom skulle klare å være akkurat som før selv om jeg hadde barn, og jeg klarte å slå meg litt mer til ro med tingenes tilstand, så ble det ganske så bra alt sammen.

Engasjementet i barna er opphavet til de lykkeligste øyeblikkene, for livet ellers må nok være preget av rutiner og plikter en god stund. Det gjelder bare å legge lista lavt nok mht hva man skal prestere og ikke høre altfor mye på mammapolitiet på nybaktmamma.no, slik at man har overskudd til å oppdage og oppleve den lykken også.

Skal ikke nekte for at jeg nyter at barna mine er store og at jeg har fått friheten tilbake, men det var da noen fine år mens det sto på også.