Hei igjen.
Å få barn er ingen dans på roser, men en livslang opplevelse av de mest utrolige opp og nedturer.
Å engasjere seg i barnet ett hundre prosent ga meg vegen til å forstå det lille menneske.
Mange jeg kjenner nå, "folk" på tretti pluss som får barn, har barnet mer eller mindre som en rekvisitt i sitt perfekte liv. Først en bachelor , så en master og så et barn.
For meg blir det i alle fal feil.
Tror jeg var en god mamma fordi jeg satte barna først i den perioden da de var små og trengte meg aller mest.
Det er naturlig for oss mennesker å få barn og ta vare på de, litt kunnskap kan en tilegne seg, men faktisk er vi godt utrustet fra naturens side.
Lykke til, det kommer til å gå fint.
Klem fra Betty