Hvilken: Ready Player One av Ernest Cline.

Hva: En dystopisk sci-fi roman som for det meste foregår i en virtuell verden kalt OASIS, som er arvtageren til internett. I år 2044 har oppfinneren av OASIS vært død i 5 år, og hele verden leter etter "easter eggs" han har lagt igjen i den virtuelle verdenen han har skapt, som gir førstemann som finner det arverett på hele hans enorme formue. Han var enormt opptatt av videospill- og popkultur fra 80-tallet og opp til våre dager, noe som gjenspeiler seg i skattejakten, så hele boken fungerer som en mimrefest for oss som kjenner kulturen.

Hvorfor: Jeg fikk den personlig anbefalt av en kompis, og man kan nesten ikke ha vært på internett de siste to årene uten å ha hørt om boken, så jeg tenkte det var på tide og se hva all støyen handlet om.

Hvordan: Boken er en heseblesende reise hele veien, så jeg kjedet meg egentlig aldri. Selv om handlingen er noe forutsigbar og språket kan være platt til tider, var det fortsatt en fin leseopplevelse. Det er vanskelig å ikke bli nostalgisk når man leser den, om man har et snev av interesse for gamle dataspill, filmer, tv-serier og musikk. Selv om løsningene i boken ofte er noe fantastiske, er det fortsatt en ganske koherent og engasjerende historie. Det er en klassisk ung underdog-historie ispedd riktige mengder moral og humor, men jeg er litt usikker på målgruppen for boken. På den ene siden bør man være godt opp i tjueårene for å ta alle referanser, men språket virker som det er rettet mot et noe yngre publikum. Jeg kan vel uansett anbefale den til folk som liker den nevnte kulturen, men ikke forvent en fantastisk leseropplevelse, forvent heller noen timer med actionfylt moro.
Historien ser ut som Reddit kollektivt har gått sammen for å skrive et filmmanus, og jeg håper virkelig det blir laget en film av denne. Det kunne blitt den kjekkeste nerdefilmen siden Scott Pilgrim.

Hvilken: Paper Towns av John Green.

Hva: En slags oppvekstroman forkledd som et mysterie. Amerikansk high school, forsvinningsdrama og småbymentalitet er greie stikkord.

Hvorfor: John Green har vært mye oppe i Redditzeitgeisten i det siste, og jeg tenkte som vanlig å se om det var hold i hypen. Hvorfor jeg først har blitt obs på ham nå, selv om han har vært aktiv og prisvinnende i mange år allerede har jeg ikke noe godt svar på.

Hvordan: Boken er standard tenåringsangst, småbyoppvekst og intellektuell oppvåkning. Det som gjør den interessant er det overraskende engasjerende forsvinningsdramaet boken dreier seg rundt, samt det tidvis nydelige språket. Litt kvasifilosofisk kanskje, men fortsatt mange fine observasjoner og poetiske vendinger. Kanskje en av de beste og mest intelligente i sjangeren jeg har lest på lenge, og som med Perks of being a wallflower skulle jeg ønske jeg hadde lest den da jeg var et par år yngre. Jeg vil kalle den en veldig bra miks av Catcher in the rye, Veronica Mars, On the road og nevnte Perks of being a wallflower