Magefølelse er det beste verktøyet etter min erfaring. En telefonsamtale og sjekk av personen på sosiale medier er et must om man skal utsette seg for større økonomisk risiko. Har handlet en del der, og har kun én negativ opplevelse (utover normalt tungvinne mennesker). Var EN som ville avlyse et kjøp av en konsoll femten minutter før avtalt hentetidspunkt. Sendte da følgende melding:

"Dette er er et avtalebrudd, og nå har du satt meg i en vanskelig økonomisk situasjon. Er du klar over at jeg kan ta saken inn til Forbrukerklageutvalget, kaste bort begges tid og fortsatt få gjennomført salget iht. kjøpsloven? Med renter? Nei? Tenkte meg det. Du er også med på å ødelegge tilliten til andre vurderingsløse brukere her inne. Foreslår at du leser deg opp her https://lovdata.no/lov/1988-05-13-27/§51 og låner deg de hundrelappene du har forpliktet deg til å betale og stiller opp, jeg er hjemme hele kvelden."

Han sendte et svar ala "siden det bare er snakk om hundrelapper kan det umulig sette deg i en vanskelig situasjon" som jeg ikke besvarte. Endte med at mora forsøkte å ringe, jeg lot være å svare. Drittungen prøvde å ringe fem ganger uten at jeg gadd svare. Femten minutter senere sto han der med pengene i hånda. Jeg hadde lagt ved ekstra batterier, et spill og en delvis defekt håndkontroller og var hyggelig, mest for å rettferdiggjøre kommentaren "nå vet du også hva en avtale er!" med et smil.

Jo mer lettomsettelige varer en selger eller kjøper, dess større virker risikoen for å treffe på idioter eller svindlere. Har f.eks aldri hatt noen problemer med mer spesielle ting som kameralinser eller musikkutstyr. Enten har jeg hatt ekstremt flaks, eller så er jeg relativt god på å vurdere folk utifra et ganske begrenset antall parametre (som profilforside på FB, adresse, og grammatikk).