Er forsåvidt dønn enig med mentalmelt...men bare for å støtte og utbrodere litt fra mine egne personlige tanker.

Kviet meg for å hoppe inn i denne tråden, da det ante meg at hele diskusjonen fylles med unødvendigheter pga feiltolkninger av andres innlegg, men pokker heller:



Dette er da min PERSONLIGE OPPFATNING:

Først og fremst må vi klart og tydelig innrømme at, på tross av alt menneskene har lært om den matrielle eksistensen, har ingen av oss peiling på hva eksistens egentlig er.
Og om vi da definerer Gud som en entitet utenfor eksistensen eller som synonymt med den, vet vi uansett enda mindre om hva Gud er enn om eksistensen.

Også når vi forsøker å definerere Gud som skaperen av universet kommer vi opp i masse filosofisk trøbbel. For vi snakker jo tross alt om en tilsynelatende totalt uforklarlig fenomén isenesatt av et tilsynelatende totalt uforklarlig fenomén.
To av de tre store i samme spørsmål er ikke dårlig.

Den tredje er selvfølgelig: Hva er bevissthet? Og der begynner det å bli interessant for meg... For selv om bevissthet virker så nært og virkelig for oss, klarer vi ikke helt å gripe om hva det er og hvor det kommer fra.
Og kroppene våre er jo, om man ser nærme nok, akkurat som alt annet i eksistensen, bare masse små baller som snurrer rundt større baller....og ser man enda nærmere etter, så er jo egentlig alt det bare masse små partikler vi ikke forstår som oppfører seg på tilsynelatende uforklarlige måter.....

og så er det antimaterie da...som omfatter ca. 90% av eksistensen..."mysteries are not to be solved....only to be pondered on...forever"


Så hvis all materie er dette, og noe av denne materien er bevisst.....kan det jo hende alt er bevisst? Det er jo faktisk ganske sannsynlig. Og hvis alt er bevisst.....alt det samme.....kan det være en måte å forklare ihvertfall den nogenlunde forståelige delen av Gud? Det føles riktig for meg ihvertfall...


Og Skapelsen er jo ikke skapt...for da hadde den jo vært ferdig....evolusjon, revolusjon, teknologi, tidens gang er alle tegn på at dette er noe som er i gang....skapelsen skaper seg as I write these words.......uendelig....

De organiserte "religionene" bærer for meg selvmotsigelse i sitt eget samlebegrep, da jeg mener religion er noe imellom den individuelt bevisste og Gud. Og kun gjennom Gud omfattes alle andre. "Religionene" pleier å gjøre det helt omvendt.
Alle trosretninger kan bære på positive egenskaper, men som med et hvilket som helst annet politisk verktøy avhenger også "religionene" av hva de brukes til.

Faktisk så føler jeg at "religion" har mye av skylden for å lede menneskedyret vekk fra det sanne Guddommelige nærværet som vi alle kjenner i form av alt vi opplever, føler og er, og redusere oss til reklameinnsprøytede, hjernedøde konsumermonstre.

Hvis vi bare drar nesa vekk fra gamle støvete bøker skrevet av mennesker, stokket om og omskrevet av andre mennesker, og tilslutt feiltolket, misbrukt og/eller misforstått av igjen andre "hellige menn" og innser at vi alle er hellige...alt er hellig. Hvis alle hadde tilbedt den helligdommen....Guden i altet.....vel, paradiset er nært men, akk, så fjernt.

For å si det kort:
Er det noe jeg tror på så er det direkte opplevelse. Og jeg trenger ikke gjøre annet enn å være bevisst for å direkte oppleve Gud.