View Single Post
Trådstarter
51
Jada, her skjer det noe nytt tilsynelatende hele tiden.

Konflikten:
I det hele synes det at konfliktnivået har eskalert fra naboens side. Oftere står bikkjene på nytt ute og lager leven, gjerne høyere enn det har vært i de bedre periodene i kjølvannet av forliksklagen. Videre har det forekommet flere nye hevnaksjoner, der vi har fått en død hoggorm i postkassen vår, vi har blitt oppsøkt av moren og en kamerat til hundeeieren med nye trusler og vi har blitt forfulgt på veien av en bil med registrert eier som også er en venn av hundeeieren. Det var oss. Så har en av naboene som er med på klagen fått en stein gjennom vinduet, i tillegg til å ha blitt oppsøkt av samme personer som nevnt.

På vår side har vi ikke gjort noe, utover å ringe politiet når hundene har bjeffet etter klokken 23:00 eller i lengre strekk på helligdager. Dette er tydeligvis et overtramp av dimensjoner, og grunnen til at vi ringer politiet fremfor dem bør jo være soleklar sett hva slags virkemidler de tillater seg å benytte.

Politiet:
Politiet er selvsagt involvert og alle hendelsene er mer eller mindre anmeldt. Med det mener jeg at det er noen av opplysningene her de ikke har ennå, men de groveste overtredelsene er alle meldt inn. Jeg har tidligere begjært besøksforbud for de to truende fremmede, samt hundeeierparet, og har fått vite at jeg skulle få beskjed når dette var forkynt for dem. Dette er nå flere uker siden, tre eller fire, og jeg har ikke hørt noe som helst. Hele den foregående uken har jeg forsøkt å komme i kontakt med politiet per telefon, siden jeg ikke er i området, og det har vært umulig. Hos politiet blir jeg møtt med at de har mye å gjøre og whatever, hvilket jeg uttrykker forståelse for, samtidig som jeg gjerne skulle visst noe mer, hvilket hittil har vært umulig. Politiet har gjort seg fortjent til terningkast 2 så langt, hvor det eneste som holder unna eneren er at innstillingen og servicen vi har fått når vi omsider har fått levert anmeldelser har vært god. Jeg er langt fra imponert, og synes ordensmakten gjør fint lite for nettopp å bevare orden, og når vi i tillegg vet at forebygging er uhyre effektivt i slike miljøer, lukter det hele vondt. Hvis man ønsker å utbrodere enda mer, med å si at denne gjengen forbrytere i tillegg er profilerte ulvemotstandere og den ene tyngre bevæpnet enn neste mann, så står vi overfor intet mindre enn et alvorlig samfunnsproblem. Det hele rammes godt inn av det han første trusselbæreren sa helt til sist, i det jeg tok reg-nummeret hans - "Det er bare å anmelde meg, politiet henlegger det uansett."

For et par innlegg siden stilte jeg følgende spørsmål:

Spørsmålet er bare, hva er det som får skåla til å tippe over i favør av å flytte, en gang for alle?

Det har jeg nå svaret på - det er det som er beskrevet i dette innlegget. Å kjempe en umulig kamp mot en for det meste usynlig fiende man ikke kjenner, kombinert med et tannløst politi ute av stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag, det har ikke jeg ryggrad til. Da bruker vi tiden vår langt bedre et annet sted.

Det betyr med andre ord at vi nå er i ferd med å planlegge avviklingen av dette prosjektet, og vi har allerede levert tilbake sauene våre og omplassert biene, slik at de skal være trygge. Ellers har vi innledet kontakt med forsikringsselskapet tidligere eier kjøpte eierskifteforsikring fra, for å se om dette forholdet kan dekkes av dem. Det hadde vært det desidert beste for oss - å få hevet kjøpet eller dekket eventuelt tap ved salg fra forsikringen, ta pengene og prøve på nytt et annet sted.

Det neste alternativet, dersom det foregående ikke lykkes, er å fremsette et økonomisk krav overfor hundeeierne. De har forårsaket enorme ulemper og direkte økonomiske tap hos oss, og selgers opplysningsplikt ved boligsalg strekker seg så vidt vi kan forstå til at vi ikke kan unnlate å informere om situasjonen til en eventuell kjøper. Dermed er det høyst sannsynlig at vi vil ryke på større tap ved salg, og dette kan spores direkte til hundeidiotene.

Konsekvensen blir at vi i forliksrådet, når enn dette møtet måtte finne sted, vil måtte gjøre oppmerksom på denne høyst reelle muligheten for hundeidiotene. Altså at de takket være sin høyst innsiktsfulle oppførsel nå risikerer å gå et erstatningskrav i størrelsesordenen flere hundre tusen kroner og kanskje årevis med runder i retten og ikke minst utlegg til advokat i møte, bare fordi de er så lavpannede, smalsporede og ubeskrivelig simple mennesker at de ikke vil høre på noen som høflig ber dem om å dempe de satans hundene deres.

Igjen og igjen møter jeg meg selv i døra med hvor utenfor en hver rekkevidde det er å fatte hvor dumme disse menneskene er. Jeg var sikker på at jeg hadde vært vitne til uutgrunnelig idioti allerede, men jeg forstår at dette var ungdommelig naivitet fra min side og at selvsagt er skalaen mye lengre enn jeg i mine få år på denne jorden kunne begynne å fatte. Herre jævla gud for noen uverdige drittsekker. Jeg merker at språket mister noe av raffinementet sitt i disse vendingene, jeg håper dere tilgir - og samtidig vil jeg nok en gang takke for alle de støttende innspillene jeg har fått her. Jeg vil heretter anbefale alle som har noe trøbbel å dele det på Freak, ikke bare så andre kan lære av det, men sånn at man kan få et skrått blikk på noe som til tider fremstår som uvirkelig.

Det var den negative nyansen av saken. Den positive er at vi, altså min samboer og jeg, heldigvis ikke har investert alt for mye tid i den aktuelle eiendommen og lokalmiljøet. Vi har riktignok blitt kjent med en del fine folk og rukket å bli glade i en del av tingene rundt oss, men røttene stikker ikke særlig dypt. Når det er sagt er det også viktig å understreke at det store flertallet av personer vi har møtt, altså alle bortsett fra Gutteklubben Grei, har vært utmerkede personer med alminnelige liv og en velkalibrert sans for hva som er verdt å bruke tid på og ikke. Heldigvis. Vi har falt gjennom på at vi ikke har hatt tid til å bygge noe nettverk.

Når det er sagt er det altså slik at dette like gjerne kan være en fordel. Dette stedet ligger i Innlandet, og vi har oppdaget at vi ønsker å bo ved sjøen. Drømmen om selvforsyning, vill og vakker natur og det hele, vil være langt mer innenfor rekkevidde med havets spisskammers utenfor døra. En liten sjark kanskje. Vi er begge lidenskapelig opptatt av alt som er spiselig og som bor i sjøen.

Så dersom vi får hevet kjøpet e.l., vil vi ikke usannsynlig reinvestere en god slump i en bobil og kjøre litt rundt. Rekognosere litt på kysten i Norge, nordover og kanskje vestover. Ikke umulig vender vi nesen sørover også, da ingen av oss er utpregede vinterfolk, vi har noen bekjente her og der i Europa som driver med kule ting innenfor mat og drikke, som er vår greie. Jeg mener Hellstrøm har sagt noe i retning av at uten god mat, gir ikke livet mye mening. Om han har det eller ikke, så er jeg i hvert fall enig i det.

Så, jeg skal komme tilbake til saken når det blir noen utvikling, enten i konflikten, fra politiet, forliksrådet eller forsikring, ellers er det veldig hyggelig at dere etterspør oppdateringer!