Jeg har det helt fint, og hodet fungerer som det skal, dvs; er litt vanskelig å forholde seg til hva som er normalen når jeg har vært mer eller mindre konstant fjern i 4-5 år. Men jeg har ingen problemer med å fungere sosialt, og ingen psykiske problemer (heldigvis).

Mine datakunnskaper er jeg mer usikker på. Kan nok mye mer enn gjennomsnittet både i Windows og Linux, men føler mer at det er på "desktopnivå". Har generell forståelse for nettverk og protokoller, men ikke noe jeg føler at kan brukes profesjonelt. Mesteparten av tiden foran dataskjermen har gått til WoW de siste par årene, men er nå gått lei og har ikke spilt på lenge.
Hadde nok ikke hatt problemer med å lære meg en del på egenhånd, men føler at motivasjonen svikter. Om det skyldes hasjen og det faktum at jeg har sittet i en "røyksky" så lenge skal jeg ikke utelukke. Kanskje dette endrer seg når jeg har fått "dritten" ut av kroppen. Føler liksom at jeg har mistet meg selv på en måte av all hasjen.

Og det å være student er noe som virker fristende, rett og slett fordi jeg vil kunne sette meg selv i en ny "setting", og kanskje "finne meg selv" igjen. Og studentlivet er vel heller ikke å forakte, noe jeg faktisk tror jeg hadde hatt godt av, mye pga det sosiale.
Men hadde vært greit å vite litt hva jeg kan risikere ved å fortelle min historie til en rådgiver hos NAV eller legen, og også om det har noe for seg.

Takker for innspill Comicz, alle taes imot med takk