Sitat av
Kjelldriver
Det første du må gjøre er å innse at du ikke er syk, adhd gjør deg på ingen måte syk, du er skrudd sammen litt annerledes, du har noen medfødte evner andre ikke har, men mangler noen evner som folk flest har.
Det er ikke før du slutter å tenke at du er syk og kanskje trenger medisinering at ting begynner å gå din vei, om du tror at du er syk, ja vet du hva? da blir du syk, inni ditt eget hode så formes det et bilde av deg som person og med tanker om at du er syk så formes det bilde av deg om til en syk person, en som trenger hjelp og ikke klarer hverdagen fordi han har adhd, det er bullshit.
En godt balansert person med adhd håndterer det hverdagen måtte kaste på han bedre enn de fleste.
Vet du hva?
Det er sånne som deg, lite informerte og lite interessert i å ta til seg informasjon om tilstanden sin som gir folk som meg et dårlig rykte, du er syk du liksom? Det er iallefall ikke adhd sin feil ihvertfall.
Jeg vet veldig godt at det å ha adhd kan være en utfordring, men alle de dårlige sidene ved å ha adhd kan læres og kontrolleres, det var derfor man før trodde at man vokste av seg diagnosen i voksen alder, men nyere forskning viser at det ikke stemmer og at man har like mye adhd i voksen alder bare mer behersket.
Bli kjent med dine dårlig sider, det som gjør at du mener du er syk og tenk over dem, vær bevisst på at dette er deg og det er du som styrer showet, det sitter ikke er liten adhdnisse bak teppe å drar i snorene, det er deg og du kan styre deg selv.
Når du har gjort det så sitter du igjen med bare goder av å ha diagnosen adhd og på toppen av det hele så får du bruke medisin, ikke for å bli frisk, for det blir du ikke med medisinen, medisinen er et hjelpemiddel, et verktøy.
Medisinen er som joggesko, du trenger de ikke for å løpe, men det hjelper godt på.
Tusen takk. Jeg tror mange ville fått adhd om de sjekket seg. Kjenner til noen tilfellerr, men de har lært set å leve med det. Konstant behov for å finne på noe, må gjerne legge igjen spor etter seg, få adrenalinkick. Så kan de være pissnervøse en dag.
Mens jeg er oppfattet som rolig. Det er egentlig ADD. Jeg er mer slik som tenker og ikke gjør. Underutviklet personlighet. Har hatt mye dårlig samvittighet fordi jeg føler andre hater meg. Mens jeg må likevel godta andre og at de er spydige.
Jeg har det bedre nå. Men HVA kjenner jeg EGENTLIG?
Jo, som første dagen på Ritalin så kjenner jeg at jeg er oppstemt. Ikke slik at jeg danser rundt og er helt i festhumør. Men jeg har en hjerne som er kle for å jobbe. Gleden varte i et par dager på Ritalin. Helt til det noen ganger var helt ubrukelig. Når på dagen jeg tok, hva jeg hadde spist hadde jo gjerne noe å si. Ikke minst været.
Men kanskje det at jeg vet jeg tok en pille er nok?! Jeg er slik. Trenger alltid forandring. fik jeg jobb så så jeg alltid på nye jobber.
Kjenner igjen mønsteret. Jeg kjøpte meg en ny bil i 2011. Så liksom på nye biler på gøy.
Kom over en litt nyere til samme peis. Da bestemte jeg meg for å selge den jeg hadde hatt 1 uke. Men jeg lot være.
Nå er det medisin som får gjennomgå.
Jeg føler flere her ler og mobber meg i hodet sitt. Jeg har beklaget meg også til leger osv for jeg føler jeg r noe av det mest patetiske og utmattende de må ha møtt.
Lurer på om jeg i det hele tatt har ADHD? Har egentlig aldri fått spørsmål om det. Bortsett fra av kjøreskolelæren når jeg var 17...
Hvis jeg følte det slik uten medisiner....hadde jeg fremdeles trengt det? Er det slik jeg skal være?
Jeg har brukt snus. Jeg synes egentlig ikke den gir en god følelse. Men fordi noe forandres.....
Blir nesten lei meg for at jeg er slik. Hvordan er det å være andre?
Jeg fatter ikke hvordan folk klarer å være rolige?