Hei epzilon,

Interessant innlegg. Takk.

Jeg finner det spesielt interessant siden du skriver at du har falt inn i en tilstand av ekstase uten noen som helst slags form for inntak av psykoaktive stoffer, det er et helt vesentlig poeng mange av oss ikke tenker på til vanlig - sinnet er dypt og meget mektig!

Jeg er lei meg for at du endte opp med en traumatisk tid i etterkant, men vit at det ikke er uvanlig med emosjonell ustabilitet og en kaotisk hverdag etter å ha erfart den uendelige dybden av sinn. Tradisjonelt sett bruker man mange år på stabiliserende praksis før man går igang med teknikker som er ment å åpne såpass mye - både de praksiser som foregår med plantemedisin og de som ikke benytter noen midler utover kroppens fem sanser i seg selv. Ditt tilfelle er så klart annerledes, i og med at det høres ut som en type spontan realisering - vanskelig å unngå det.

Jeg vet ikke om filosofi- eller religionsstudier alene kan "redde en" fra å oppleve turbulens ved en spontan oppløsning av ens verdensbilde, de kan danne halve grunnlaget! Jeg tror man i tillegg bør trene seg opp til å ikke henge seg opp i det konseptuelle så mye som vi vanligvis gjør. Disse innsiktene og opplevelsene manifesteres ofte som noe som krever et sinn som kan vikle seg ut av det konseptuelle, det vil si som kan gi slipp på intellektets stadige trang til å gripe fast ved noe, støte vekk noe annet og si: "Slik er det!", og som kan romme opplevelsen av å bare være i det rent fenomenale. Dette er nå bare noen tanker og konsepter som dukket opp her.

Uten et trent sinn kan opplevelsene definitivt bli for overveldende å bearbeide, uavhengig av om man har inntatt psykedelika, og som du sier, i verste fall skade oss i veldig lang tid. Kanskje spesielt dersom man ikke har folk som kjenner erfaringen ut fra et førstehåndsperspektiv rundt seg.

Ha meg unnskyldt eventuell irrelevans!