Jeg skulle ønske jeg kunne si jeg ruser meg bare fordi det er gøy (det er selvfølgelig også en del av det). Men for min del handler det først og fremt om flukt. Flukt fra meg selv, kjedsomhet, de rundt meg osv. Jeg har i voksen alder, fått diagnosen ptsd. Før jeg fikk diagnosen røyka jeg hasj hver dag, antagelig fordi det tildels minska symptomtrykket mitt. Jeg har siden vært i behandling for det de så fint kaller: "cannabinoid avhengighetssyndrom" og er fortsatt i behandling for PTSD. Jeg var clean i 2-3 år, også begynte jeg igjen å røyke hasj, og har siden prøvd amfetamin, kokain, mdma, ghb, og benzo. Endel av det har jeg kutta ut(kokain, ghb og benzo). Det jeg fortsatt bruker, bruker jeg fordi jeg, iallfall midlertidig, gir meg noe jeg føler jeg mangler. Amfetaminen gir meg selvtillit og troen på meg selv, hasj gir meg ro, og mdma gjør deg mulig for meg å åpne meg og utrykke ovenfor de jeg er glad i, at jeg er nettopp det.

Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg kunne få være "normal", og slippe å lene meg på rusmidler for å få til normal fungering. Problemet er bare at i helsesystemet så er ikke jeg "syk nok" til å få oppfølginga jeg trenger. Jeg får 45 min hver 14. dag for å nøste opp i det vondeste som har skjedd meg (voldtatt da jeg var 12). Jeg har prøvd medisiner de ville gi meg (ssri og antipsykotiske), problemet er bare at jeg ikke vil sitte som en tanketom sekk i sofaen.

Hasj har veldig mye mindre bivirkninger enn anti-psykotiske for meg. Jeg håper jeg fortsatt lever den dagen vi med ptsd kan medisinere med hasj her til lands, eller kanskje til og med bli frisk med mdma i behandling.

Om det er noe mer du lurer på, må du gjerne sende en pm jeg synes psykologi er jævlig interessant.

PS. Røyker eller ruser meg aldri før/2-3 dager etter timer med psykolog.