Personlig synes jeg at det å få hjelp tar for lang tid, rett og slett. Det leder til at jeg gjerne har klaget mye på at jeg ikke får den hjelpen som jeg trenger - noe jeg selv synes jeg har hatt rett i. Joda, her i Norge får vi veldig god hjelp når den først blir innvilget, men det stilles også veldig mange krav for å f.eks komme inn i LAR. Nå som jeg først er kommet inn i LAR og får Buvidal ukentlig, så har jeg sluttet å klage så mye merker jeg og er stort sett fornøyd med den hjelpen jeg får.

Kort fortalt; det tar sin tid å bli en "bortskjemt narkis", hvertfall i min situasjon. Skal jo sant sies at jeg stadig hører andre rundt meg klage noe voldsomt på LAR og annen behandling de eventuelt får av "systemet", men legger også merke til at det gjerne er de personene som stritter i mot den hjelpen de får og som gjerne sprekker ukentlig-ish. Er kanskje mindre syting og klaging om man er bestemt på at man ønsker å endre seg for det bedre.