View Single Post
Jeg debatterer ikke via. slike medier som facebook eller avisartikkel kommentarfelt da jeg føler det er en dårlig måte å kommunisere/debattere på.

Jeg er for legalisering av de fleste psykoaktive stoffene. Jeg mener at en reguleringsmodell der stoffene har rene prosenter og ingen urenheter, samt at samfunnet formidler opplæring om skadereduksjon og tar hånd om de som trenger det, er den eneste veien å gå. Jeg mener det er arrogant å bestemme hva folk skal eller ikke skal putte i kroppen sin. Jeg mener det er brudd på menneskerettighetene når politiet trenger seg inn i huset ditt eller ser på deg pisse. Jeg mener det er motbydelig og rottent når "narkomane" blir bortvist fra gatene, slik at "resten" kan gå fritt. Jeg mener at det er destruktivt for samfunnet å holde en forbudsmodell.

Jeg skal strekke spørsmålet ditt litt lengre og ta det som hvorfor man ikke ytrer seg om det generelt. Og mitt svar til det er følgende:

Om man virkelig kaster seg ut i det og ytrer seg helt åpent om disse tingene, da vil man fort se at livet blir skrudd på "extreme" modus. Venner og bekjente får andre holdninger til deg, ser på deg annerledes, oppfører seg annerledes rundt deg. Arbeidsgiver kan finne ei grunn for oppsigelse. Fremtidige arbeidsgivere kan luke seg unna deg. Familie blir et helt annet tema etter man er legaliseringsgjøken. Dette har jeg sett skje med andre og har litt erfaring med det selv. Ideen om legalisering av narkotika insinuerer for mange at man er en narkoman selv. Derfor tør jeg rett og slett ikke ta sjansen på å stå for det som er rett.