Dette blir en litt for begrenset og enkel modell av økonomien. Det er fullt mulig at alle får mer, selv om noen får mer enn andre. Dersom du og jeg skal dele en kake, og jeg tar tre fjerdedeler av den, så har vi fortsatt begge fått mer kake enn vi hadde, selv om fordelingen er ulik. Det er helt åpenbart at fattige i Norge i dag er langt mer ressurssterke og lever langt mer luksuriøse liv enn fattige for i Norge for 50 eller 100 år siden, og det ville vært sant uavhengig av ulikheten. Det blir altså for enkelt å påstå som du gjorde, at økende ulikhet fører til at livskvaliteten blir "verre for de i bånn".

Dessuten har du nok misforstått hva jeg har påstått. Jeg har ikke sagt at mindre sosialisme nødvendigvis fører til mindre ulikhet. Jeg ikke sagt at mer sosialisme nødvendigvis fører til mer ulikhet. Og jeg har ikke sagt at veldig høy ulikhet er bra, men tvert imot sagt at det vil man åpenbart ikke ha.

Jeg ble møtt av en påstand om at vi er nødt til å stemme mer sosialistisk for å stoppe den økende ulikheten. Og jeg har da vist til følgende:

Rent sosialistiske land har ikke spesielt lav ulikhet.
Ergo vil mer sosialisme ikke nødvendigvis føre til lavere ulikhet.

Det er jo rimelig opplagt at for lite reguleringer og for lite omfordeling sannsynligvis gir veldig høy ulikhet. Men virkeligheten er tydelig langt mer kompleks enn at man alltid kan si, i enhver situasjon, at mer sosialisme alltid gir lavere ulikhet. Tallene ser ut til å antyde at en mellomting mellom det fullstendig frie marked og det fullstendig regulerte og statseide – og en mellomting mellom ingen skatt og total skatt – som er så gunstig på mange andre måter, også er gunstig for å begrense ulikhetene. Samtidig er ikke ulikhet det eneste som er viktig: Om vi tar fra alle alt de eier og brenner det opp, så vil vi oppnå minimal ulikhet, men det hjelper lite når ingen har noenting. Vi vil åpenbart balansere ulikhet mot verdiskapning. Men selv om vi helt trangsynt ser på ulikhet alene, er det på ingen måte lett å svare på hvor vi er i Norge i forhold til en sweet spot som holder ulikhetene i sjakk. Det er ikke opplagt at å stemme sosialistisk i Norge vil få ned ulikhetene (formuesulikheten steg som sagt under forrige rødgrønne regjering), og det er ikke opplagt hvor lave ulikhetene bør være. Det er påstanden min.

Jeg mistenker også at en helprivatisering av helsevesenet er en dårlig idé. Men ikke av moralistiske årsaker. Helsevesenet bør være mest mulig effektivt og mest mulig faglig dyktig, slik at flest mulig mennesker får best mulig hjelp så raskt som mulig, samtidig som de ansattes interesser ivaretas. Dersom det skulle vise seg at dette oppnås bedre hvis man privatiserer mye mer av helsevesenet, så vil jeg helt enkelt endre mening og være for det.

Det er ikke feil å bruke sosialistiske land som eksempler på sosialistiske land, selv om sosialistiske land har en tendens til å bli korrupte og dypt dysfunksjonelle. Men det jeg egentlig vil si her, er at jeg ikke har forsøkt å bevise at Norge ikke har godt av å bli mer sosialistisk, noe jeg har presisert i tidligere innlegg også. Du må forholde deg til hva jeg faktisk sier. Se over for en oversikt over hva jeg faktisk har påstått.


Kan det kanskje tenkes å være en følge av den rendyrkede sosialismen?