Et godt liv er det motsatte av hva jeg har. Jeg vil ikke være deprimert, jeg vil ikke ha angst, jeg vil ikke være i LAR. Jeg vil ikke se på selvmord som en utvei hvis ting blir enda verre. Jeg skulle ønske jeg hadde venner annet enn bekjente jeg møter av og til. Jeh vil ikke bli en av statistikken av menn mellom 30-50 som tar livet mitt. Jeg er lei av å høre på folk som skal gi meg gode råd. «Trene er lurt». «Sosialisering er lurt». Akkurat som om jeg skulle vært hjernedød og ikke klarer å tenke selv. Faen i helvete ass. Jeg prøver, jeg kjemper, jeg står fortsatt. Det er da noe.