Jeg har stadig brukt psykedelia for innsikt, til enn viss grad personlig vekst og respekterer dette verktøy til det indre universet veldig mye.

Spesielt fleinsopp og dmt men også andre ting har ofte vist meg hvor liten jeg er og hvor ubetydelige mine forestillinger om livet er for evigheten og det guddommelige. Det har også hjulpet meg å se hvordan jeg skaper min egen lidelse indirekte gjennom "ubevisste" valg.

Samtidig har jeg sjeldent gått "all-in" i den forstand at jeg har endret livsstil eller tatt tak i problemene jeg har blitt vist. Inni hodet mitt bruker jeg ofte uttrykket "høre på soppen" eller "lytte til soppen" Jeg tror den psykedeliske opplevelsen må integreres frivillig etterpå, og her har det ikke vært så stooore ting at jeg har brukt krefter på det. Kansje kutta ned på sigg og alkohol og blitt mindre fjern fra naturen. Depresjon ble jeg kvitt da faktisk første trip. Men ellers har jeg bare tenkt, pytt pytt ting har jo funka greit til nå.

Nå har jeg derimot kommet dit at jeg enten kan slutte å ruse meg eller jeg kan skade/såre de få som fortsatt gidder å bry seg om meg hver dag hver uke hele året. Det gjør meg utrolig trist å føle meg så svak at jeg ikke kan ta det logiske valget jeg skulle gjort for lengst

Min eneste - kall det "håp", er å lytte til fleinsoppen. Jeg planlegger å spise alle jeg har (5-7g) alene og med formål om å lettere klare å se konsekvensene av livsSITUASJONEN min uten å miste troa på selve det store LIVET.

Noen som har noe inputt her? Anbefales McKenna style i mørket, eller ute i skogen en viss type musikk eller helst stille? Alle råd tas imot med takk