Jeg er på min 113. dag i tvungen rusbehandling. Var helt jævlig i starten, men blitt bedre og bedre. Så ville forberedt meg på at det blir nok ikke så moro i starten. Prøv å finn på så mye som mulig, få tiden til å gå. Jeg sliter enda med å ville slutte å ruse meg for min egen del, men håper faktisk på at i løpet av behandlingen vil jeg kunne klare å ville det for min egen del. Da er jeg sikker på at motivasjonen hadde blitt mye mye bedre. For å være helt ærlig så venter jeg kun på å bli skrevet ut. Men én endring har i hvert fall skjedd, jeg skal ikke ut å ruse meg som jeg har gjort. All day everyday. I tiden jeg har vært her har jeg klart å se hvor mye skade jeg egentlig gjorde, for meg selv og andre, først og fremst dama og familien. Jeg har blitt en helt annen person etter at jeg har rusa meg så lite i det siste. Helt sykt egentlig hvor langt ifra jeg var meg selv. Dama mi sa at det var som at hun hadde fått en ny type, ment positivt. Jeg også liker mye bedre hvem jeg er nå. Så det hjelper. Men jeg er fortsatt i startfasen så det kan jo skje mye på tiden jeg skal være her. Prøv å minn deg selv på at behandlingen ikke varer for evig og dette er kun en kort periode i livet ditt som du burde gå gjennom for ditt og dine sitt beste. Nå vet ikke jeg noe om din rushistorie, men prøv å vær smart. Ta imot hjelpen du kan få, du skal jo være der uansett. Prøv å se hva rusen gjør med deg og dine nærme, hvor stor prisen for å ruse seg mye er.