I det tilfellet TS beskriver, så er det ikke rekreasjon det dreier seg om. Rekreasjon er aktiviteter som vi forbinder med hvile, gøy og avstressing. Rekreasjon er mer forbundet med rusbehandling, å bli rusfri. Eller å bli fri.

Om det er å lese bibelen, løfte stein og hogge ved hele dagen, gå på spa og svømme, lese psykologi eller løpe fem mil, er individuelt.

Men å ruse seg, altså å påføre seg selv noe som forringer bevissthetsoppfatningen, er alt i alt et ønske om virkelighetsflukt. Ikke rekreasjon. Man flykter fordi man ikke ønsker å være i den virkeligheten man befinner seg i, man ønsker seg til noe bedre. Det er lettere å ruse seg enn å rekke ut. Grunner kan være stolthet, undertrykkelse, frykt for å feile, frykt for å bli kjeftet på, sorg over et stort tap av noen man er glad i, tvangstanker.

Og man har ikke krefter eller kunnskap til å finne ut hva som er feil, man har ikke lenger noe bærekraftig mål å se fram til, eller man føler det er for vanskelig å rekke ut for hjelp.

Det er egentlig en kortvarig løsning til et langvarig problem. Kan ikke løses med rusmidler.

Det løses med informasjon om hvordan underbevisstheten vår fungerer og å lære om sitt eget livsløp, og hvilke hendelser som har ledet en til å ruse seg. Alt kommer tilbake til informasjon, hva man har lært om å se seg selv fra utsiden og å observere sine handlinger i perspektiv, sett helhetlig. Vi mennesker er korttenkte av natur og vi trenger hjelp til å sette ting i perspektiv. Det er et verktøy som kan læres.

Kun ved å få oversikt over sitt eget livsløp og sine egne problemer, kan man VITE hvordan ting har skjedd, legge det bak seg, og gå videre i livet, uten behov for å ruse seg. Alt som har hendt en i livet, har en grunn, uansett hvor vondt det er å høre. Vi har alle ting vi bærer på som vi har vanskelig for å legge bak oss. Men det er en grunn til alt som skjer.


Så hvordan går man frem for å hjelpe noen man mistenker har et rusproblem og man vil hjelpe?

Det er aldri en god idè å anklage noen for noe, uansett. Det vil alltid bli oppfattet som et angrep, og reaksjonen vil bli ett av to: 1) Falske lovnader om forbedring, kun for å unnslippe personen videre. 2) Sinne og avfeielser.

Det vi kan gjøre, er å skape en atmosfære som andre kan svare til. Det kan være å invitere personen til å drive med aktiviteter som er sunne og uten rus. Være en god venn generelt.
Det kan være å prate om temaer som kan gi en ny livsgnist hos personen, uten å handle om rusen. Dreie personen inn på en ny retning i livet som er sunn, indirekte, men i svært små mengder.
Man må få mennesket til å innse at han eller hun er på feil retning i livet, ved å vise livets andre gode sider!

Man må gå foran som et godt forbilde.

Panikk oppstår når vi ikke vet hvordan vi skal forholde oss til en situasjon. Da trenger vi ledelse. Man må utvikle seg til å lede sitt eget liv, uten rus. Man er blitt et offer for sin egen ignoranse eller uvitenhet. Ignoranse og tilbakeholding av informasjon er det som skaper all forvirring.