Så er det jo en grunn til at mennesker har skapt kunst og, da. Det er en fin måte for mange å utrykke eller kjenne seg igjen i ting man kanskje ikke alltid kan eller vil prate om. Som man kanskje ikke er klar å snakke om eller tror andre forstår. Det hjelper jo så klart ikke som en permanent løsning, men så kan man ikke basere livet sitt på kun en ting heller. Livet er en fin-rar blanding. Man må komme seg ut, leve, feile, alle de tingene. Av og til kan det være kjekt å kunne ligge seg tilbake, puste ut og "leve en løgn", I guess. I nåtidens verden ville jeg følt det adskillig vanskeligere å leve i uten en pustepause i filosofiske ideer, filmer og bøker. Å glemme det ekte i livet og stupe inn i de, however, er som klart en dårlig ide.

Forresten Nekran; flott å høre at du har funnet komfort og glede i kunst. Skjønner veldig godt hva du mener, har selv slitt med vanskelige ting selv og vet virkelig hvor mye det kan hjelpe! (: