Det er en ganske annen ting å forholde seg til mennesker i yrkessammenheng enn på et privat plan. Jeg har også hatt med pedofile overgripere og andre overgripere å gjøre i yrkessammenheng og fant det overraskende lett. Da møter man dem typisk i en veldig sårbar situasjon, der det er nesten umulig å ikke føle empati for mennesket. Med en gang du har egne følelser investert i relasjonen er det noe helt annet. Jeg tror for eksempel (uten sammenligning forøvrig) de fleste pedagoger vil være enig i at det er mye lettere å ikke klikke på elever som trasser enn på egne barn.

Men folkens. En ting er at dere ikke klarer å bli enig om definisjonen, men til og med de som holder tunga beint i munnen der argunenterer ikke særlig mye for sitt syn. Er det noen som har noe belegg for å hevde at pedofili bare er en legning, en naturlig variasjon som homofili? Eller for at det ikke er det, men heller en slags skade, feilutvikling eller noe? Blant overgripere er overgrepsofre overrepresentert i alle fall, hva den lovlydige andelen angår vet jeg ikke. Intuitivt synes jeg det virker vesensforskjellig å ønske seg et sunt, likeverdig forhold til noen med andre kjønnskarakteristika enn flertallet, og å ønske seg et forhold til noen som per def ikke kan samtykke. Altså selv om man ikke handler på det, det man ønsker seg er faktisk ikke et samtykkende og likeverdig gjengjeldt forhold, så det har vel fint lite med romantisk kjærlighet å gjøre. Jeg kjøper ikke helt at det er den samme naturlige variasjonen som gjør noen homofile som gjør at noen tenner på overgrep. Kan ikke si å ha satt meg spesielt godt inn i dette, men ser ikke noe kilder eller overbevisende argumenter fra noen andre i denne debatten heller.