Det var jo også en måte å begrunne at Fampo er en tvilsom kilde - at organisasjonen angriper barnevernet. For interesserte har Fampo samlet materiale om barnevernet her. Og grunnen til at det å angripe barnevernet (noe voldsomt) medfører at man blir en tvilsom kilde, er at de som gjør det, "som regel" ikke er helt i vater.

For de av oss som ikke er tilhengere av Protagoras' tese om at mennesket er alle tings mål, fremstår det som et tvilsomt resonnement. Fampos artikler om barnevern må bedømmes etter bl.a. kildebruk, ikke hva slags andre personer som måtte kritisere barnevernet.

For øvrig er det ikke dumt at tråden blir vekket igjen. Siden sist har blant annet Knut Lindh gitt ut en bok om Wiborg-saken. Den beste måten å få et overblikk over omfanget av korrupsjon og maktmisbruk i Norge på, er antagelig å se på flere alvorlige saker. En slik tilnærming finner vi her.

For øvrig bra at vidarlo legger ut lenk til dommen med partenes anførsler. Det passer godt opp imot det vidarlo skrev i denne tråden 02.07.15. Vidarlo peker helt korrekt på at i en sivil sak (Skal man være være helt korrekt, gjelder det ikke alle sivile saker, men saker hvor partene har fri rådighet. Det har imidlertid ingenting å si i denne sammenhengen) bygger retten kun på partenes påstander og anførsler. Og vidarlo legger til at dersom retten hadde gjort sin egen etterforskning, hadde vi hatt en virkelig rettsskandale. La oss derfor igjen se på påstanden om at redaktøren lot seg påvirke av Fampo/Hiåsen.

Som man ser av lenken til dommen (vidarlo 8. september), kom saksøkte, Bygdeposten AS, kun med et kort tilsvar. Jeg ser derfor ikke at lagmannsretten har fått påstanden derfra. Og ser vi på byrettens dom, ser byretten bort fra spørsmålet om påvirkning: "Det tas ikke stilling til om saksøkeren har foretatt de aktuelle handlinger som følge av et eventuelt avhengighetsforhold til fullmektigen Dag Hiåsen eller av egen interesse". Det vi står igjen med, er at lagmannsretten har gjort nettopp det vidarlo påpeker at den ikke skal gjøre - ta utgangspunkt i anførsler som ikke kommer fra partene.