Hvis man skal ta stilling til om noen er (rablende) gal, er det flere ting det kan være aktuelt å se på. En av dem er virkelighetsforståelse. Så la oss se på de faktiske forhold som diskuteres her.

Det er en påstand i Slashdots første innlegg her i tråden som sier det meste om seriøsiteten: "Rapporten har ingen kjeldehenvisninger, (...)".

Ja vel? La meg gi følgende eksempler på kildetilhenvisninger i rapporten, med sidetall i parentes:
- Telefonsamtale med journalist i Drammens Tidende, tatt opp på tape (s. 6)
- Saksøktes tilsvar til redaktørens stevning (s. 9)
- Artikkelen "No skulle Kåre ha levd" i Sunnmørsposten 17.07.01 (s. 11)
- Telefonsamtale med byrettsjustitiarius Karlsrud, tatt opp på tape (s. 15)
- Lagmannsrettens kjennelse (s. 25)

I tillegg finner vi følgende kilde (s. 130 flg): Diverse innlegg på Talerstolen, som den gang var Venstres debattforum på internett. Her presterte flere tillitsvalgte på ulikt nivå i partiet Venstre å fremsette usanne påstander om Bygdepost-saken, påstander om psykiske problemer mv. Vi har sørget for å ta utskrift av disse innleggene. Man kan lese mere om de ulike påstandene som ble satt frem utover i 2004, på www.fampo.info/v.html.

Blant annet presterte Venstres daværende organisasjonssjef Runolv Stegane å gi følgende oppsummering av Bygdepost-saken:

"Dette er en trist historie som kunne vært unngått dersom hun [Bygdepostens redaktør] ikke hadde latt seg hjernevaske av personer som opptrer som relegiøse fanatikere med monopol på den rette lære. Det er trist at Erik Strand, cand. scient (ifølge Hiåsen) går i samme fella." I tillegg kom Venstres organisasjonssjef med følgende fantasifulle påstander - at Hiåsen skulle ha opptrådt som prosessfullmektig og advokat i saken, og at han ikke hadde møtt opp i retten.

Det er interessant å se hvorledes denne saken også i ettertid får diverse debattanter til å sette frem merkelige påstander. Det gjelder både ulike fremstillinger på Talerstolen og Slashdots påstand i denne tråden om at Hiåsens rapport ikke har kildetilhenvisninger.

En slik påstand fra Slashdot sier i grunnen det meste, men jeg velger å ta for meg noe av det andre Slashdot skriver, også. Det gjøres et poeng av at det ikke engang er tatt med saksnummer til saken det gjelder. Saken er lett identifiserbar, og utdrag fra rettens dokumenter finnes som vedlegg i papirutgaven til rapporten. Dersom noen skulle være interessert i å se disse vedleggene, kan de sende en e-post til fampo@hotmail.com.

Når det gjelder påstanden om at redaktøren skulle ha latt seg påvirke av Hiåsen, kan det være på sin plass å gjengi hva Borgarting lagmannsrett skrev:

"I denne saken fremstår det som åpenbart at Mjøseng er blitt påvirket av Dag Hiåsen og/eller FAMPO i den grad at det kan reises berettiget mistanke om ikke denne påvirkning har hatt innvirkning på hennes redaksjonelle linje og dermed på hennes uavhengighet."

Lagmannsretten gir ingen begrunnelse for at redaktøren er blitt påvirket, annet enn at det er "åpenbart". Hvordan har så påvirkningen kommet til syne? Jo, lagmannsretten viser til redaktørens redaksjonelle linje. Og hva er så en redaktørs redaksjonelle linje, annet enn det som blir publisert i avisen. Mens Hiåsens rapport inneholder en rekke kildetilhenvisninger, kan jeg ikke se at lagmannsretten (under "lagmannsretten bemerker" har en eneste tilhenvisning til noen av de aktuelle artiklene, lederartiklene og leserinnleggene som stod på trykk i Bygdeposten. Et interessant spørsmål er hvordan man kan bedømme om en redaktørs redaksjonelle linje er blitt påvirket, uten å drøfte noe av det publiserte. En annen sak er at når det avisen publiserte, hadde kildegrunnlag, blir det en tvilsom påstand at redaktøren lot seg påvirke. La seg påvirke til å publisere artikler om maktmisbruk man har belegg for å skrive om ... Eksempelvis hadde artikkelen "Tvangsinnlagt uten grunn" med faksimile av brev fra Blakstad sykehus til kontrollkommisjonen.