Moren min sendte meg på gata og anmeldte meg da jeg var 27 år. Fant meg med sprøyter på soverommet da jeg bodde der noen uker.

Jeg hadde et helvette i en måned. Skakk kjørte emg skikkelig men ba om hjelp etter 1 måned. Hun sa jo det.

Enten behandling eller gata. Jeg valgte gata. Men takket være det ble jeg nykter. De nektet kontakt med meg før jeg hadde vært nykter i ett år. Syntes det var kjipt og bygget opp et hat til hele familien. Etter et år møtte jeg en dama og fikk barn og nektet dem å se ungene. Men ila de siste 3 årene har vi blitt venner igjen.

Tror de gjør det for å hjelpe men min familie har vist meg hvor lett de kan pushe meg ut, så jeg har byttet etternavn og veit nå hvor jeg har dem. Bjeg snakker med dem og inviterer dem hjem pga ungene men jeg blir aldri så knyttet til dem som før.

Får noen av mine barn rusproblemer kommer jeg til å forfølge dem å bruke opp alt stoffet dems inntil de selv stopper opp. Kommer aldri til å gi opp i hvertfall.

Men fra deb andre siden, veldig tøft for foreldre å se på.

. De reagerte nesten på samme måte da jeg var 16 år.

Da stresse de så mye med hasjen at jeg bare ga faen i alt og prøvde andre ting og romte hjemmefra hele tiden.

Hadde de roet meg ned å oversett hasjen så tror jeg ikke jeg hadde ramlet så hardt utpå, men de stresset meg hele tiden og med alt så jeg tenkte jeg kunne like gjerne gi helt faen siden uansett hvs keg gjorde skulle de stresse meg.


Men jeg veit jo ikke. Ting skjer for en grunn og er veldig fornøyd i dag. Gled for erfaringer og den jeg er liksom.

Fint det ordna seg litt for deg. Er jo godt å ha foreldrene sine i livet sitt. Man trenger dem også når man er voksen. Fordi man blir aldri voksen, man er et bare et stort barn med en gammel kropp. Hehe