Jeg er ikke hobbyjurist, men ganske hobby når det gjelder skatteretten. Så hvordan det er i praksis er litt vanskelig for meg å si noe om.

Gjennomskjæringsnormen, at det ikke er lov å inngå avtaler kun for å unngå skatt, er også ulovfestet noe som gjør det enda litt vanskeligere. Det enkle normative utgangspunktet er enkelt, men som du kanskje peker på er det ikke fullt så enkelt når det møter den virkelige verden.

Skal skatteetaten kunne ta deg må de bevise at avtalen kun er inngått for å har inngått (delen av) avtalen for å unngå skatt. Så hvis du flytter tre måneder senere enn du ellers ville gjort, så er ikke det noe som rammes som omgåelse.

Hvis derimot ny eier flytter inn, og du flytter ut. Og dere kanskje har laga en underhåndenavtale om at risikoen har gått over ved flyttinga - da kan det bli trøbbel hvis skatteetaten sitter på bevis. Og de får lyst til å ta dere.

Sånn rent praktisk tror jeg (med understrekning av tror) at sjansen er liten for at skatteetaten bryr seg mye med en eiendomsoverføring som ser OK ut på overflata, mellom aktører som har vanlig økonomi. Så hvis du tenker på sjansen for å bli tatt, så er nok den liten.

Det som er en langt større risiko er at det blir noe avtalerettslig trøbbel hvis en har flere sett avtaler. Hvis du har en fiktiv og reell overdragelse risikerer du feks at kjøperen krever deg for ting hen har herpa mellom reell og formell overdragelse. Og havner saken i domstolen øker plutselig sjansen for smekk på lanken fra skattefuten.