Sitat av
Deezire
Hvis poenget er å hjelpe noen som trenger det så finnes det mange frivillige organisasjoner som jobber med dette som du sikkert kan bli aktiv innen. Et stort problem innen psykisk helse er at hjelpen gjerne ikke er der når personen trenger det eller er mottakelig for det. Det er mange årsaker til dette, men som oftest bunner det ut i tilgjengelige ressurser.
Du kjenner heller ikke til den medisinske historien til personen, som gjør det litt søkt å tro at du kan hjelpe sånn helt uten videre. Det er også litt interessant at du nevner rusmisbrukere. Har du for vane av å ta kontakt med en rusmisbruker for å spørre om de får tilstrekkelig hjelp med problemene sine når du ser de på gaten? For likhetstrekkene mellom rusmisbruk og spiseforstyrrelser er skremmende like, og behandlingen er minst like komplisert. Hvis noen ligger bevisstløse på gaten så vil det være moralsk forkastelig og et lovbrudd å ikke gjøre noe, så jeg ser ikke helt sammenlikningen.
Bli aktiv i politikken. Tal saken til de som ikke evner eller har mulighet til å tale sin egen sak. Da kan du utgjøre en stor forskjell.
Har lyst til å avslutte diskusjonen nå. Skjønner poengene som har kommet fram, men jeg ser også at jeg ikke har fått frem helt hva jeg mente. Så jeg prøver en liten oppsummering.
Jeg mente aldri at jeg skulle hjelpe personen med spiseforstyrrelsene. Jeg mente bare å si hei og spørre hvordan det går? Bare det. Plutselig har man skaffet seg en venn. Og ja jeg er enig rus og spiseforstyrrelser er veldig likt. Det er slik jeg og min beste venninne bonda. Begge hadde aldri møtt noen som forstod så godt som vi gjorde.
Og jeg er aktiv. Jeg prøver å gjøre alt jeg kan. Og det kan være dere hører mer fra meg i framtiden uten at dere vet det er meg.
Men jeg respekterer grenser, og jeg har som sagt de evnene som skal til for å kunne se når en person blir brydd eller ikke vil snakke.