Sitat av
Anonym bruker
Bloodshoteye tråd in the making! Bare og følge med videre.. TS hold oss gjerne oppdatert
Bruh..
Sitat av
Depressiv_speed
Hei alle,
Har i flere år slitt med gjentagende tunge depresjoner. Av alle ting kommer de på våren og sender meg ned i det absolutte mørket i den lyseste delen av året. Det er faen ikke til å holde ut..
Vanligvis pleier jeg å komme ut av det på høsten, men ikke i år. Har det verre enn noensinne, og har gravd meg dypt ned i selvmordstanker og faenskap. Medisiner fungerer dårlig på meg, så jeg er ganske desperat nå.. Derfor har jeg valgt å begynne selvmedisinering med mer potente saker: Amfetamin. Jeg vet selvsagt at dette kan ha noen alvorlige konsekvenser, men når alternativet er å hoppe fra en bro, kan jeg like gjerne prøve å kickstarte meg selv med pulver i stedet for å ende opp i grava.
Noen som har erfaringer med å starte opp en deprimert hjerne igjen med amf?
Jeg er ingen ekspert på nevrovitenskap eller hjernens kjemi, men slik jeg forstår det vil hjernen til slutt bli vandt med stoffet, du utvikler toleranse. Du vil trenge mer og mer for å få ønsket effekt, samtidig som utgangspunktet ditt blir lavere og lavere, det vil kreve mer og mer av deg å få gjennomført noe uten amfetamin. Såvidt jeg har skjønt er nedturen etter en speed-binge nok til og gjøre en «frisk» person suicidal.
Å «starte opp» en deprimert hjerne med speed funker ikke på lang sikt, men det funker supert på kort sikt. Det er en veldig god grunn til at de i de siste 50 ish år har blitt enormt mye mer restriktive på amfetaminer. Det funker for å slanke seg, ja, men til hvilken pris? Du blir lykkelig i øyeblikket, men funker det langsiktig? Blir man faktisk glad av det? Skjønner du hva jeg mener?
Hjernen er dessverre sånn at man får igjen for slik adferd, om du øker mengden dopamin (kjemisk) i en periode, vil den bli desto lavere i perioden etter. Dette kan være ekstremt tøft om man i utgangspunktet er suicidal.
Jeg forstår desperasjonen din veldig godt, og om det er brua eller speeden er jo dette helt gyldig, og jeg tror de fleste ville foretrukket å se noen de er glad i på kjøret, heller enn en begravelse.
Jeg vil dog anbefale deg å ha i bakhodet at du på et punkt må lære/evne/stå i å leve uten, og oppsøke hjelp nå som du har overskuddet. Jeg ser du nevner medisiner, som gjør at jeg antar at du har vært i behandling tidligere. Er dette noe som hjalp deg (bortsett fra medisinene)? Eller har du gitt opp en eventuell samtaleterapi?
Sist endret av Door145; 17. september 2020 kl. 16:18.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.