Det er viktig å huske på at politikk (og demokrati) ikke bare
handler om enkeltsaker eller "for og imot"-problematikk.
En ting er å bruke folkemakt til å avgjøre én enkelt sak.
Noe annet er å sette politikken ut i praksis og forvalte makten
på en kvalitativ måte.

Dette er ofte prosesser som krever tid og inngående vurdering.
Systemforvaltning krever kunnskap, ressurser og vilje som
ikke nødvendigvis finnes hos den "jevne borger".

Sett utenfra kan man gjerne tenke at det bør finnes enklere
løsninger, og at byråkrati og såkalte "papirmøller" er i veien
for effektivitet. Det klassiske liberalistiske argumentet er at
byråkrati står i veien for individet. Ser man litt nærmere på
det, kan man si at byråkrati kan kvalitetssikre individets
muligheter i samfunnet.

Jeg er åpen for at folkeavstemninger kanskje kunne fungert
i enkelte saker på enkelte områder. Men jeg har liten tro på
såkalt "direkte demokrati" som samfunnsmodell. Jeg vil
heller at den politiske makten skal forvaltes av mennesker
med inngående kunnskap om det de jobber med, enn at
viktige avgjørelser tas på bakgrunn av "følelser" eller såkalte
"strømninger" i befolkningen.