Ja på en måte, men ikke helt.
Jeg fikk ikke avsluttet turen før jeg hadde tura rundt i helvete i mer enn 10 timer, først da var jeg i stand til å finne og bruke telefonen min å få tak i no benzo, turen var egentlig over, men angsten og redselen som var resultatet av de 10timene, det tok jeg knekken på med et par valium.

Av mangel på ord så bæda jeg no helt grønnjævlig under en tur på 500ug lsd, var typen som spiste lsd til frokost og sopp til kvelds, trodde det var jeg som styrte showet og var godt kjent med høye doser. Hvorfor skulle denne turen bli annerledes?
På denne tiden drev jeg med mye rart og hadde flere stressfaktorer rundt meg, det ble endring i siste sekund på hvor det skulle tures så setting var ukjent (ikke dårlig, bare ukjent), burde nok ha justert dosen siden jeg ikke var på en kjent plass, men neida.
Når jeg ser tilbake så var denne perioden den laveste iløpet av min tid, jeg var på bunn uten å se det selv.
Heldigvis for meg så skulle denne turen vise meg hvor jævla naiv jeg var, og forsåvidt sikkert enda er.

Etter jeg avsluttet turen så gikk jeg med en guffen følelse og angst av en annen planet i veldig lang tid, og det det tok enda lenger tid å stable seg på beina igjen, det å se meg selv i speilet og være tilfreds med den som så tilbake på meg, det var ingen smal sak for å si det slik.
Jeg prøver ikke å skremme noen her, men jeg tuller ikke når jeg sier at det må ha tatt rundt to år før jeg var tilbake til meg selv igjen.

Jeg prøvde å ture kort tid i etterkant av denne hendelsen, noe som fungerte som en kanne bensin over bålet jeg hadde tent noen uker tidligere.
Tok hinted å la drugs på hylla for en god stund.

Siden den gang har jeg fått en del flere turer under belte og de har alle gått helt etter plan, men jeg er blitt passe nazi på at mindsett skal være riktig, og livssituasjonen skal være chill. Ingen stress i hode og ingenting å ta ansvar til i livet den kommende uken, oppfyller jeg disse to så føler jeg det går greit å ture, og det har gått uten grums.