En teknikk som har hjulpet meg mye når det kommer til frykt, angst og påtrengende tanker er å se for seg at du kikker opp på himmelen, blå som den er så passerer det stadig nye skyer. Du legger merke til dem, du vet at du ikke kan gjøre noe for å endre dem, påvirke bevegelse eller form. Slik skal man også se på følelser og tanker, de er forbipasserende og aldri tilstede for alltid. Kort sagt: du vil legge merke til dem uansett hva, men istedenfor å fiksere i det noter det og se opp og forvent nye skyer som vil passere snart.

Tankene og følelsene dine vil være der uansett, du kan ikke slutte å tenke på noe ved å si til deg selv at 'dette skal jeg ikke tenke på', nærmest umulig. En kan kun endre måten en reagerer og forholder seg til det du kjenner.

Selvfølgelig er ikke dette ett absolutt råd som mirakuløst vil opplyse og frelse deg, men deler det som en mestringsstrategi å snuse på når du skulle ha behov for det.