Skriver på tlf så svarer ikke noen.

Ville bare si at det strengt tatt ikke er så vanskelig.

Er på ettervern hver dag, og det er jævlig allreit å møte nye, rusfrie fjes. Det er også jævlig allreit å kjenne på følelsen av å bli tatt seriøst av voksne mennesker, både andre xnarkomane og ansatte som aldri har Vært på kjøret. Sistnevnte er en følelse jeg etterlyste under behandling. Uansett hvor seriøst jeg opplevde å bli tatt som pasient så var jeg nettopp det - en pasient. Nå kjenner jeg på følelsen av å Være et voksent menneske andre voksne anerkjenner. Fraværet av den følelsen tror jeg er mye av grobunnen til den stereotype narkomane personligheten