føler også at jeg har blitt helt flat av seroquel/remeron, noe jeg fikk for en del år tilbake sammen sobril ved behov. husker ikke hvor mange typer medisiner den personen jeg hadde prøvde på meg. men før jeg var der sov jeg relativt greit og var generelt sett en glad person som kunne nyte det enkle som og være i skogen meditere, trene osv. fikk søvnproblemer på dps og det var egentlig da det starta, først med 25 mg seroquel for og få sove så, zyprexa, abilify ++ det den personen gjorde var og trappe opp på dosen av seroquel helt til jeg fikk 600mg per dag, og jeg var helt utslitt og kjørt, så satt hun meg på abilify for og "piffe" meg opp som hun sa. det var den verste medisin jeg noen gang hadde prøvd, så mye angst og ubehagelige følelser i kroppen er det lenge siden jeg har hadt. etter det begynte jeg med sobril da jeg fikk helt angst sammenbrudd etter det, og etterhvert fikk jeg 75mg daglig. etterhvert ble jeg overført til dps på lade for de ville undersøke meg for evt. psykose ++ og de mener jeg har en form for utviklingsforstyrrelse aspbergers. der trappa de meg ned på sobril helt til jeg kutta den ut helt, fikk jo angst av det lol. så fikk jeg remeron av en lege der også, og fikk enda bedre søvn ++ da sto jeg på lave doser av remeron og seroquel 50g sero 15mg remeron tror jeg når jeg var skrevet ut derfra. tror egentlig det var den siste sommern jeg følte meg som før egentlig. har gådt opp og ned på doser av remeron/sero siden da men har trappa ned så mye jeg kan selv 15mg remeron 100mg sero. samt kun sobril ved behov. vet ikke helt om det er livssituasjonen min som har gjort meg så flat i humøret eller medisinen men. det er liksom ikke opp eller ned bare helt i vater egentlig. får nesten inntrykk av at de har 0 peiling på hva de driver med og er bare et kjemieksperiment for de på dps. det blir jo kun symptombehandling for det meste. har aldri følt jeg får hjelp der, mer hjelp har jeg fått av meg selv egentlig. nå er egentlig alt bare et dass og får ikke inntrykk av at noen av de medisinene hjelper mot noe som helst egentlig. er redusert sånn at jeg ikke går ut døra uten og ta sobril den dag i dag. å når jeg etterspør behandling uten medisiner tilo psykologen min, etter et par månder med samtaleterapi. der hun mener at det er behandling. for og så bli overført til en kommunal psykiatrisk sykepleier som jeg skal sitte og prate med? nei. har null tro på noe de gjør om dagen virker ikke som om de har et snev av peiling på hva de driver med det er ihvertfall mitt intrykk. det er stort sett på meg byrden faller og gjøre meg selv bedre, men har ikke mye og gå på så gjør ingenting for dagen. fikk ung ufør også, så har jo ikke mye og gjøre. det går jo imot alt som har med angst og gjøre, fungerte mye bedre når jeg fikk prøve meg i jobb når jeg hadde AAP. føler ikke at det ser så lyst ut for min del der jeg er i dag. min erfaring er at medisiner gjør ikke en jævla dritt egentlig. ja sobril funker jo det men er jo semi avhengig av det nå, ikke fysisk men psykisk. og får helt rare seponerings abstinenser av og kutte rem/sero får jo ikke sove en dritt.

vil gjerne nevne en doku jeg så på netflix for litt siden, "The last Shaman". Ganske interessant faktisk, ikke bare det med at han tar ayahuasca men mer andre ting som blir diskutert om medisin f.eks ++