Min første post her, sorry hvis den ble litt rotete..

Her kommer enda et dypdykk.. (legger til noen lenker på slutten også).


Kan relatere til det meste trådstarter skriver. Ble selv innlagt med manisk psykose i 2015 og har gått på medisiner siden da. Skjønner godt at du føler avmakt når de spør deg om "du er sikker på om du vil klare deg uten medisiner?". Normen i psykiatrien er at om du har bipolar lidelse, schizofreni eller en enkeltstående psykose så er det antipsykotika og stemningstabiliserende som gjelder som primær behandling. De fleste får beskjed om at medisinene må du stå på i resten av livet for å klare å holde deg stabil. "Det er de som slutter på medisinene som det går galt med" har jeg hørt av flere leger og psykiatere. Og etter min oppfatning er det: "Medisiner eller så er vi ikke på lag", er det jeg føler blir ytret indirekte av tidligere behandlere.

Det er klart at medisinene roer ned akutte psykoser, gjør personen sløv, ute av stand til å dyrke psykosen. Vil si at medisiner er viktig i akutt fase, spesielt hos de behandlingsteder der det ikke er tid eller rom for å ta vare på pasientene 100% med nærhet, men heller er mellomledd der det fokuseres på søvn, mat og å roe deg ned. Skjerming er noe som også er utbredt hos psyk. akuttavdelinger i Norge og som verken støttes i forsking eller hos menneskerettighetsorganisasjoner (1). Heldigvis virker det som deler av psykiatrien og helsevesenet er i ferd med å få øynene opp for tingenes tilstand. Medisinfrie tilbud er i ferd med å bli etablert i stort sett hele landet (2). Jeg selv er på vei inn i et slikt tilbud nå, til tross for at mitt lokale behandlingsted og ledelsen der tidligere har avvist min forespørsel om det.

Når det kommer til forskningen på bruken av antipsykotika som langtidsbehandling er denne veldig svak! De beste studiene som finnes har kun en varighet på 6 uker!! (+ finnes også noen på 1-2 år). De studiene som finnes som finnes på rundt 5-20år viser faktisk at de som slutter/ikke går på antipsykotika, faktisk klarer seg bedre og beholder jobben i flere tilfeller. (3,4). Bare dumt at det er de som står for salget av medisinene som i 90% av tilfellene er de som også gjør forskningen på den... Hos legemiddelfirmaene tror jeg neppe langtidseffekt er noe de ønsker å forske på. Det kommer nok av finansielle grunner, men også enkelt og greit at jeg tror de ikke vil finne positive resultater.

Hvis du graver litt på nettet finner du ganske oppsiktsvekkende info om denne bransjen. Og spesielt psykiatriske medisiner. Se dokumentaren "Dødsårsak: Ukjent", den er ensporet, men samtidig gir den noen innblikk i praksisen rundt godkjenning av medisiner i psykiatrien. (5) Flere dokumentarer om antidepressiva som også gir innblikk er også vist på nrk og tv2 nylig.

En finfin artikkel skrevet av en psykiater som handler om antipsykotika og forskningen på den finner du her: http://bit.do/dQVsv (en interessant setning i artikkelen er at; "mot placebo medisin så er det kun 1 av 6 flere som har mer utbytte av antipsykotika") Det vil si at 5 av 6 kunne klart seg like bra på bare sukkerpiller.


Psykiater Jan Ivar Røssberg har skrevet artikler (6) der han påpeker at det ikke finnes forskning på alvorlige psykiske lidelser uten medisiner og sier med dette at de nye medisinfrie tilbudene blir et sjansespill. Jeg vil heller si at det endelig blir godt at det blir prøvet ut i nyere tid og dermed kan bli forsket på Det finnes mange retninger og forskning som ikke baserer seg på medisiner, men denne forskningen er ikke stor nok eller har legemiddelbransjen sin kapital bak seg. Ennå en grunn til at dette må det virkelig forskes på!

Disclaimer på slutten: Aldri lurt å slutte brått på medisiner eller å slutte helt på egenhånd. Finn deg en behandler som er med på ideen og det beste er om du kan inkludere familie og venner. Prøv så godt du klarer å åpne deg og spille på lag med behandler! Bytt hvis du ikke føler deg hørt! Hvis du går til psykiater nå vil jeg anbefale deg å bytte til psykolog og finne noen som ønsker å bli kjent med deg og hjelpe deg Som du forstår er inntrykket mitt at i akuttpsykiatrien slites det med gammel kultur hengende igjen i veggene. Jeg tror de fleste behandlere vil pasientene sine det beste. Dessverre er det vanskelig å hjelpe pasienter du selv er redd for. Da er det enklere å ta avstand og dele ut medisiner!


https://www.nrk.no/nordland/mental-h...ire-1.13562419
http://www.dagsavisen.no/innenriks/i...trien-1.732963
https://www.nimh.nih.gov/about/direc...ong-view.shtml
https://joannamoncrieff.com/2013/12/...-the-evidence/
https://vimeo.com/ondemand/dodsarsakukjent
http://www.dagensmedisin.no/artikler...ler-vitenskap/