Du forteller veldig lite om din situasjon utover at du er gravid. Hvordan er helsa, jobb, økonomi? Mange av mødrene på Kvinneguiden lurer seg selv, med god hjelp av hormoner, stigma, forventningspress og evolusjon. Det er ganske godt belyst at det er forholdet til venner som betyr noe for opplevd lykke ved enden av livet, selv om BARN konstant blir frontet som den optimale løsningen.

Ville unngått unger for enhver pris om jeg ikke var multimillionær og hadde tid og ressurser til å oppdra personen selv, i samarbeid med samboer eller en au pair med mastergrad. Altså ingen barnehage på fulltid eller en tilfeldig offentlig skole. Spør du meg krever barneoppdragelse minst like mye innsats som en full stilling.

Dagens samfunn er ikke tilrettelagt for barns beste. De fleste jeg kjenner med barn virker til å kaste bort 20-30-åra på unødvendige mengder rutiner og stress, og risikerer likevel å dø alene. Adopsjon er et godt alternativ om du er veldig i tvil med usikre fremtidsutsikter i tillegg. Har sett nok av alenemødre som tror barn "fikser alt", noe det gjerne gjør i starten om du har et nettverk, men så kommer tiden, snarveiene, kompromissene og vips, så har vi enda et unødvendig forsøplende, potensielt dumt, individ løpende rundt i verden.

Beklager hvis tonen min virker skarp, er misantrop og muligens yrkesskadd. Har selvfølgelig ikke barn selv, men jeg har sett mange nok gå regelrett i stykker pga. så lite som én enkel dum beslutning fra forelderen(e).