For i lista di, sto det ingen ting om giftighet, derfor republiserte jeg lista med +-tegnene bak, for å gi en pekepinne om giftighet.



Hvorfor viser ikke du kilder?



Å sammenligne et leksikon med offisielle organet for ALLE norske arter, sier jo sitt!
Du skjønner, Artsdatabanken har i sin database ALLE registrerte artsfunn i Norge! Og det er også dette organet, som gir offisielle norske navn til ALLE arter og andre systematiske grupper. Slik som kålslekta, oljetrefamilinen og soleieordenen (disse 3 har ikke noe med hverandre å gjøre).
Hvis du presser en plante, og sender denne til Botanisk museum på Tøyen, havner dette funnet også i denne databasen med ditt navn.
Det er også Artsdatabanken alle seriøse biologer og botanikre bruker som kilde til utbredelseskart og en rekke andre data, slik som norsk og vitenskapelig navn. Det er også dette organet, som utgir lister på hvilke arter, som er en trussel for økosystemene i Norge. Også sammen med "Rødlista" som er listen over alle truede/sjeldne arter i Norge. Noe en rekke toppkvalifiserte eksperter har bl.a. som jobb.

Men hvis Artsdatabanken allikevel ikke er bra nok for deg, så har jeg et em kilde til:

Dette er fra "Norsk flora" Også kjent som "Lids flora" Dens siste utgaven (7) som kom i 2005 ISBN 82-521-6029-8
Verket ble begynt av professor Johannes Lid i 1944, mens den siste er skrevet av professor Reidar Elven.
Dette er floraen som har satt standarden for floraene i Norden. En jeg kjente studerte i Sverige, "Lids flora" var den floraen som også ble brukt der! Og jeg mener den er nærmest en selvfølge for alle botanikre.
s. 684
Legg merke til det jeg har streket under. Hvis du lurer på hva "MSo-H. 2n = 24 (21-25 48?)" betyr, så er
MSo-H = midtsommer til høst
2n = 24 (21-25 48?) = det diploide kromosomtallet er 24 mens det er også sjeldent funnet 21 til 15 kromosomer. Og en sjelden gang er det rapportert om 48 kromosomer, men disse funnene kommer ikke fra Norge og/eller er ikke sikre.
var. = foran det siste vitenskapelige navnet (det 3dje eller 4de) betyr at dette er en varietet. Mens ssp. betyr underart, der underarter er større og mere viktig gruppe en vareitet.

Og den setter ikke frø. Altså må det komme frø utenfra hvert år!
Som også mine kilder hevder!
Jeg mente også frøene dør i min forrige post. Altså hvis det dukker opp en plante i hagen din, kan ikke denne lage moden frø, uten din eller andres hjelp (blir selvsagt noe annet i drivhus). For i Norge er det rett og slett for få teperaturdøgn, for at piggeple kan lage en varig bestand.



Nei det er BARE 4 (selsnepe, revebjelle, barlind og tysbast (kanskje tyrihjelm er med)) som lever vilt i Norge, og noen få til som er like farlig som piggeple. Med de somer veldig sjeldne, kan dyrkes, eller hagerømlinger er det også storhjelm, belladonnaurt, giftkjeks, ridderspore, bulmeurt, sevenbom, gullregn, alrune, giftsumak, lakseroljeplante (Ricinus communis) og nyserot (hvit og svart). De andre er stort sett langt under, og flere i din liste, er helt ufarlig, slik som arten bondekål Brassica napus, som består av 2 underarter kålrot og raps. Har du et generellt inntrykk av at kålrot og annen kål Brassica oleraca er giftig?



Det er greit, at dere ikke bryr meg om hva jeg sier.

Men jeg syns det da er rimelig tett i pappen, å måtte ligge noen døgn på et sykehus, p.g.a. en har prøvd en gift- eller giftsopp, og i verste fall få varige mén (noen sopper og planter kan gi det). Og ikke nok med det, et sykehusdøgn er absolutt ikke billig!

Og jeg syns det er snodig at du knask, som viser så bra kunnskaper i kjemi o.l., ikke har lært bedre kildekritikk.
Og hvis du virkelig kan litt botanikk, hadde du iallefall vist om Artsdatabanken.