En ting er forsvarlig bruk når man er voksen og ferdigutviklet. Det er noe annet når det er snakk om barn. Jeg tenker det burde være nulltoleranse for bruk av narkotika hos barn, akkurat som det burde være med alkohol og tobakk. Og ja, en 14-åring er et barn/tenåring.

Nå er det noen år siden jeg gikk på ungdomsskolen (men det er ikke så lenge siden), og min erfaring er at undervisningen i stor grad svartmaler narkotika, mens alkohol går klar. Vi lærer at alkohol er skadelig, men vi lærer ikke at alkohol på mange måter er mer skadelig enn eksempelvis hasj. Vi lærer at hasj er et gateaway drug, men lærer lite om konsekvensene av langvarig rusmisbruk. Det er absolutt bedre med saklig og relevant informasjon, men samtidig tenker jeg at man ikke skal friste en tenåring til å utforske når det kommer til rusmidler. Det er nok av ting som foregår i hjernen og kroppen på en tenåring, at det skal besudles med rusmidler er uheldig. Om man ufarliggjør narkotika så vil jo det bare gjøre det mer fristende for tenåringene. Narkotika kan være farlig, misbruk er livsfarlig. Du kan ha det gøy med narkotika, du kan også kjøre livet ditt i grus. Det krever mye selvkontroll, impulskontroll, god risikovurdering og ikke minst en solid fornuft, om en tenåring ikke er i besittelse av.

Jeg tror det ville vært lønnsomt med mer fokus på psykisk helse i ungdomsskolen. Vi har timer dedikert til kroppsøving der man for det meste sparker ball og tester kondisjonen. Hvorfor har vi ikke timer dedikert til å lære om hvordan hjernen vår fungerer? Normalisere vonde følelser og tunge perioder, normalisere det å ikke alltid være velfungerende. Forskjellen på det å være trist og deprimert, det å være nervøs for en fremføring og angst. Hvordan regulere og håndtere vanskelige følelser, hvem kan man snakke med når ting er vanskelig. Det er verktøy vi alle har bruk for, og det er naivt å tenke at vi lærer om dette hjemme. Og skal man se på sosiale medier og plattformene som tenåringer i dag bruker, så syns jeg virkelig skolen burde komme mer på banen. På tik tok er det drøssevis av ungdommer som setter diagnoser på seg selv uten å i det hele tatt ha vært i kontakt med helsepersonell, dystre og selvdestruktive miljøer der ungdommene dyrker problemene i kor.

Tipper det er en solid rød tråd mellom dårlig mental helse og bruk av rus når man er i tenårene. Jeg husker tilbake til ungdomsskolen, min klasse. Jeg og tre andre hadde mentale vansker. To havnet på kjøret, jeg og en venn var utforskende. Heldigvis for meg var jeg en "snill pike" med respekt for autoriteter og redd for å gjøre noe galt. Jeg tok riktige valg jeg i dag er takknemlig for at jeg tok. Sitter igjen med en kurant erfaring og jeg er ikke rusmisbruker. Min venninne er i dag rusmisbruker, han ene aner jeg ikke hvordan det går med, men sist jeg møtte han gikk det temmelig dårlig. Han fjerde aner jeg ikke, men basert på fasade og sosiale medier, ser det ut som det går greit. Resten av gjengen har utdannelse, har begynt å stifte familie etc.

Vi kan ikke ufarliggjøre rus blant tenåringer. Det er ikke veien å gå. Den der kritiske, fornuftige tilnærmingen til narkotika er passende når man er voksen. Ikke når det er snakk om barn. Riktige doser er det viktig å snakke om med voksne mennesker. Ikke barn, der burde det ikke være doser i det hele tatt. Hadde disse tenåringene bare visst hvor kort veien er til et rushelvete som de kanskje må stå i resten av livet, og kanskje aldri komme seg ut av. Hadde de visst hvor ødeleggende det er. Hvor farlig det faktisk er. Da hadde de ikke turt å bøtte ned på med piller eller røyka seg stein hver helg. Misforstå meg rett, jeg har ikke noe imot at man røyker seg en en gang i blant, koser seg med noen piller når anledningen byr seg, plukker litt sopp på høsten og slike ting. Det jeg prøver å formidle er hvor kort veien er fra kos til helvete... Den er så kort at man knapt merker at man er på vei dit. Har hatt flere venner som har lidd under sterkt rusmisbruk og har møtt mennesker som har blitt svært syke som følge av årelangt misbruk. Det er forjævlig og sørgelig. Og det verste er, men har gjort det mot seg selv. Man har tatt valgene selv, helt til man plutselig ikke klarer å ta valg lenger...