Det er en stor forskjell. Jeg kan godt synes at det er greit å drepe, torturere, lemleste mennesker osv. Det må jeg få lov til. Det er moralsk subjektivisme. Kontraktsmoralisme (her er jeg litt ute å kjører ang. oversettelse) er noe annet. Det er mye av det vi ser i lover. Det er ikke lov å drepe andre fordi de aller fleste mener dette er galt. Det er en moralsk kontrakt du fødes inn i så lenge man bor i Norge. Dette er fordi det er bra for samfunnet at disse moralske kontraktene eksisterer. Dette var særlig ment til den tegneserien du linket til. Selv om jeg mener noe er greit så betyr ikke dette at det ikke blir straffet av loven.

Det jeg mente med det jeg skrev ang. moral er at det er svært vanskelig å definere generell moralitet som passer for alle. De fleste jeg kjenner vil si at utroskap er umoralsk, inkludert meg. Dersom noen er utro mot meg kan jeg godt bli lei meg og påstå at handlingen var umoralsk. Men hvorfor er den det? Dersom den andre personen er av en helt annen mening så kan jeg jo ikke tvinge dem til å akseptere at det var umoralsk selv om jeg og mange andre mener det.

For å linke til siden jeg så pent ble henvist til av provo Stråmannsargument

Selvsagt synes jeg ikke det er greit å spise andres kjæledyr. Det har jeg da aldri sagt. Om du vil spise ditt eget kjæledyr synes jeg derimot er greit. Jeg liker ikke at man dreper andres dyr da man da absolutt ikke har noe rett til det.

Men å drive å diskutere moraliteten av det hele tror jeg ikke vi kommer så langt med. Som min venn forklarte så er det en grunn til at det ikke finnes en løsning på moral. Det nærmeste vi kommer er lovverket som er basert på blant annet utilitarismen (det som er moralsk er det som kommer flest personer til gode - maksimering av lykke).