Politisak i dagbladet fra august i år.
Noen utdrag fra artikkelen:
Det ser ut til at politiet har gjort det meste feil i denne saken. Ingenting tyder så langt på at de hadde annen grunn til å stanse paret enn hudfargen.
Da paret med rette reagerte på dette, ble de hardt behandlet. Kvinnen har fortalt at hun stadig sliter med skadene. Hun ble plassert på glattcelle, før hun ble satt på gata i bare undertøyet. Dette finnes det bilder av.
Politiet har sjenerøst besluttet at eksmannen ikke skal tiltales for at han brukte sin ytringsfrihet til å rope ut «rasister» og «politivold».
Noen dager senere fulgte en medarbeider ved Antirasistisk Senter paret til politiet for å hjelpe dem med å levere en anmeldelse mot politibetjentene. Skrankebetjenten forsøkte først å nekte dem å anmelde. Deretter forsøkte vedkommende å skremme dem fra å gjøre det.
Fungerende stasjonssjef på Grønland politistasjon, Geir Tveit, beklager seg i Dagbladet 10. august over «mediastyret». Hendelsen beklager han ikke.
Det er helt sikker at det er mange anmeldelser rettet mot politiet som er ubetydelige som deretter blir henlagt på grunnlag av dette.
Men eksempler som det over viser vel også at de prøver å vri seg unna så godt det går når de gjør feil, og de nekter å innrømme disse feilene når de blir oppdaget og kommer frem i media, det eneste de beklager er at det kom frem i offentligheten gjennom media - og det synes jeg er skremmende.
Hvor mange andre feilbehandlinger er det som aldri kommer frem i media der politi har oppført seg upassende og motstrider egen lov og orden?