Jeg lurer på motivasjonen din bak å forsvare en brutal drapsmann som er dømt for et brutalt og heftig partnerdrap? Til og med helt uten å kjenne noen detaljer fra selve saken og dommen?

Det har vært klar bevisførsel i rettsaken, blandt annet at han ble stoppet med kniver (hun ble drept med kniv "eller annen skarp gjenstand") av en taxisjåfør som fikk beskjed om å kjøre han til henne, at det utelukkes at andre har vært der, blod, at drapsdømte så å si erkjente drapet til vennene hennes før noen andre hadde vært i boligen hennes


Sitat "Vitnet sier 46-åringen så gråtkvalt ut.

– De eneste ordene han sa var «Thea er død, Thea er død. Håper du kan tilgi meg. Jeg vil leve med dette resten av livet»."

Du ber ikke om tilgivelse om du ikke er skyldig og oppdager du kjæresten død ringer du ambulanse med en gang og ikke surrer rundt til felles venner og forteller at hun er død og ber om tilgivelse, og etterpå dytter i deg piller til du sovner i en bil til politiet kommer å vekker deg.
Det er av helt åpenbare grunner større motivasjon for en drapsmann å nekte på at den innrømmelsen har funnet sted enn hva det er for en venn av begge å lyve om besøket og samtalen.

Når han sonte dommen for det første brutalet drapet han ble dømt for i 2004 fikk han ikke slippe ut på 2/3 (skjer svært få) og etter full tid mente Kriminalomsorgen at det fortsatt ikke var forsvarlig å slippe han ut i samfunnet tross for flere rehabiliterende tiltak prøvd. Siden dommen ikke var forvaringsdom måtte han slippes fri allikevel og bare litt over et år senere blir han tatt for drap igjen. Politiet ble så sent som i november 2019 kontaktet av bekjente i miljøet rundt han som uttrykte stor bekymring for at han var fri og for hva han kunne finne på å gjøre. Det var fire måneder før drapet.

Drapet ble diskutert av venner og bekjente på facebook både før og etter han var pågrepet og der skrev flere av hennes nærmeste at han hadde vært voldelig mot henne mange ganger og truet henne på livet før.