Saken er den at en falsifiserbar nullhypotese er ikke noe man bør velge bare fordi etablerte institusjoner har sagt at det skal være sånn, eller fordi det er slik forskning normalt foregår. Det ville i seg selv vært en veldig dårlig grunn. Men samtidig er det ikke tilfeldig at det er slik forskning normalt foregår. Det er flere grunner til det, og noen angår menneskelig psykologi. Men det er også en grunn som kan avledes logisk, og som bør ha veldig stor vekt. Og den grunnen er egentlig ganske enkel:

Det er uendelig mange flere ting som ikke er tilfelle enn ting som er tilfelle. Dersom vi hadde visst alt som var å vite om verden, ville dette i prinsippet latt seg oppsummere; men du kunne ikke på samme måte oppsummert alt det går an å si om verden som ikke er riktig. Det vil si at en grunnleggende tilfeldig påstand om at noe er tilfelle nesten garantert er gal.

Og på grunn av denne asymmetrien, må vi passe på at vi velger oss et utgangspunkt for videre utforskning hvor det kan påvises at dette utgangspunktet er galt dersom det skulle være det. Fordi sannsynligheten for at et tilfeldig utgangspunkt er galt er veldig høy. Og når en påstand kan påvises å være gal dersom den skulle være det, sier man at den er falsifiserbar.

Si for eksempel at jeg velger meg et utgangspunkt for videre utforskning hvor jeg påstår at elektroner kan spontant bryte ut i jenka. Og holder dette til brystet som en sannhet inntil noen kan presentere motbevis som ikke lar seg benekte. Men hvordan skulle man kunne motbevise det? Uansett hvor lenge du sitter klistret til mikroskopet, og uansett hvor mange som gjør det, så vil det alltid være mulig at det forekommer, bare at ingen har observert det enda. Påstanden lar seg ikke motbevise, og vi har i praksis ingen mulighet til å fastslå om det stemmer eller ikke. Alt vi sitter igjen med da er asymmetrien nevnt over.

Om vi derimot snur det på hodet, så bør vi gå ut fra at elektroner ikke kan spontant bryte ut i jenka, inntil noen faktisk gjør eksperimenter hvor man kan observere elektroner gjøre nettopp det, og disse eksperimentene med hell kan reproduseres av andre, og alternative og mindre spektakulære tolkninger av resultatene kan utelukkes.

Dette prinsippet er ikke forbeholdt forskere i hvite frakker. Det er et faktum som lar seg utlede logisk, og som gjør seg akkurat like objektivt gjeldende i egne undersøkelser av og hypoteser om verden som det gjør i et laboratorium. Kan noen motbevise at romvesener bygde pyramidene? Nei, det lar seg ikke gjøre av logiske årsaker. Derfor bør man anta at det ikke var tilfelle inntil svært overbevisende bevismateriale for det motsatte legges frem. Og det at en selv etter noen timer med refleksjon ikke kan komme på en metode for å bygge enorme pyramider uten motorisert verktøy, betyr ikke noe mer enn akkurat det.