For meg fungerte det litt sånn at ting ble veldig forsterket da jeg ikke var ruset på amfetamin.
Sa noen at jeg måtte gjøre noe helt vanlig jeg burde ha gjort kunne det føles som om dem trampet på hele sjela mi og meg som person. I tillegg ble jeg veldig usikker på om det virkelig var sånn eller om det var noe jeg oppfatte feil eller i det heletatt om det hadde skjedd i det heletatt eller om det var inbildning.
Under rus igjenn følte jeg meg normal igjenn selvom jeg ser nå i ettertid som 5mnd nyktern at jeg ikke var normal da heller i det heletatt.

Kort fortalt fungerte avhengiheten min som om jeg var 1 person på amfetamin og 1 person nyktern.
Begge de sidene misslikte værandre sterkt, men amfetamin personligheten hadde sterkest personlighet og ble derfor også misslikt sterkest.
Dette bare første til total forvirring og tilslutt et rimelig primitivt tankemønster som kun tenkte på rus.